Etterkommeren av Finn Bjørn Tønder

Finn Bjørn Tønder er en kjent personlighet i Bergen. Han har i en årrekke jobbet som krim- og kulturjournalist, i de største avisene, og hans engasjement for Brann, kultur og historie, er viden kjent. Vi er nok mange som ikke er personlig venn, men fb-venn av Finn Bjørn, og det har vært fint å følge de små dialogene han hadde med sin aldrende far her. Nå får vi møte denne fine pappaen i bokform, og for et herlig møte det ble!

Forlaget om handlingen:
En fortiet hendelse i Lærdal på tampen av 1880-tallet og et barnedødsfall i Bergen en generasjon senere, står sentralt i denne romanen. Dette har preget en familie i flere ledd, og i vår tid spesielt gjort forholdet mellom en far og hans sønn vanskelig.

Nå går det mot slutten for faren. Og sønnen bestemmer seg for å finne ut hva som egentlig skjedde i fortiden, i et håp om å befri den gamle fra hans traumer før han dør.

Forlag: Bodoni
Utgitt: 2021
Sider: 176
Kilde: Biblioteket

Lokalhistorie, slektsgranskning og alderdom, denne lille romanen er fullpakket med handling, som fenger og engasjerer. Forfatterens far har hovedrollen, han er 92 år gammel og begynner å kjenne på utfordringene ved å eldes. Hans skrivende sønn synes at faren alltid har sett bakover og ikke forover, nåtid har ikke betydd like mye for ham, som fortiden, og spesielt hans mors historie har lagt der som en skygge.

De har et godt forhold disse to, far og sønn, men forholdet har kanskje ikke alltid vært like hjertelig, noe vi får et inntrykk av i åpningen av romanen. En gang for alle vil forfatteren finne ut av denne Bjørn, farens bror som døde da han var 8 år gammel, som han selv er oppkalt etter, og som faren alltid har vært veldig opptatt av. 

Når Tønder nøster opp i de historiske detaljene får vi høre om leveforhold i Sogn på 1800-tallet, om Hamsun og Danebrogsordenen og Astri som overlevde bombingen av Holen skole. Noen av kapitlene er mellommenneskelige blinkskudd, som Sommerfuglen og Venstre øreflipp, som skildrer vennskap mellom beboere og ansatte på et pleiehjem. 

92-åringen: - Jeg malte huset på Minde i går?
Jeg: - Barndomshjemmet ditt?
92-åringen: - Ja, gult. Det ble fint!
Jeg: - Da ble de sikkert glad, de som bor der nå!
92-åringen: - Skal vi gå ut og ta en røyk?

Rammen rundt historien er 92-åringens sviktende helse, som fører ham, via korttidsopphold til permanent opphold på sykehjem. Betraktningene rundt hvordan han har det, og hvordan han takler overgangen er formidlet med respekt og kjærlighet. Det er i det hele tatt mye kjærlighet i denne romanen, det slo meg da jeg var ferdig å lese at det er synd at ikke faren selv fikk lese dette. 

Den bergenske kulturen, lynnet og ikke minst språket, er som et konfettidryss over romanen, humoren er tilstede hele tiden, det var ikke få ganger det lød humring fra sofakroken da jeg leste. Denne må du få med deg, enten du er bergenser eller ikke!

***********

Finn Bjørn Tønder debuterte som forfatter i 2016 med Sistesoldater, to år senere kom Utide, som i undertittelen ble kalt en spenningsroman. Det står ikke noe om "krim" på coveret av Etterkommeren, men det er litt av en etterforskning som settes i gang her.