Fra drømmehuset av Carmen Maria Machado

Carmen Maria Machado er en amerikansk forfatter, essayist og litteraturkritiker. Hun har vært finalist til National Book Award, mottaker av Guggenheim-stipendet og vunnet flere litterære priser. I 2018 innlemmet The New York Times Machados novellesamling Her Body and Other Parties (Ekte kvinner har kropper, Solum Bokvennen, 2019) i «The New Vanguard» som en av "15 bemerkelsesverdige bøker skrevet av kvinner som former måten vi leser og skriver skjønnlitteratur i det 21. århundre."

Fra forlagets introduksjon:
Dette er en selvbiografisk skildring av et forhold som forfatteren hadde til en kvinne da hun var i tyveårene. 

Forholdet starter med nyforelsket naivitet og intensitet, men det utvikler seg etter hvert en ujevn maktbalanse hvor den blonde, vakre kjæresten blir totalt dominerende.

Boken er vakker, men smertefull å lese idet forfatteren avdekker et kjærlighetsforhold som brytes ned av psykisk og fysisk misbruk. I mangelen på skjønnlitterære skildringer av vold i skeive forhold, har Machado skrevet en særegen erindring i karakteristisk prosa, som utfordrer leserens fordommer og måter å se verden på.

Det var med skepsis jeg startet å lese denne boken, jeg må innrømme det. Ikke til forfatteren eller romanen men til om jeg selv ville klare brasene. At hun har skrevet en av femten bøker som gjør noe med hvordan vi leser romaner, må jo bety noe, derav min prestasjonsangst.

Karakterene i denne romanen er stort sett navnløse, men hovedpersonen er jo forfatteren, så jeg kaller henne for Carmen. Vi hører om at hun som tenåring var en antihipster som ble frelst, og var besatt av seksuell avholdenhet, sånn at hun gikk glipp av det ungdom lærer av å date. Noen år senere innleder hun et forhold til pastoren sin, og får et helt nytt syn på saken.

Året nåtiden utspiller seg er 2011, vi er i Amerika og man fremstår som radikal, bare fordi man er homofil. Carmens nye kjæreste kommer inn på et skriveprogram, noe som betyr at hun må flytte til en annen stat. Med seg tar hun Val som er kjæresten hennes, men hun vil også ha Carmen, siden hun anser seg for å være polyamorøs.

Mens dere sitter der, begynner du å gråte. Du er flau over at bilen din har sviktet så tidlig på turen. Hun ber om unnskyldning, sier at det ikke var det. Det er ikke verdens beste bil, sier du, som for å forklare.
Hun ler. Det er vel en del av opplevelsen. Og vi er ikke engang fremme ennå!

Carmen får kjæresten sin for seg selv, når Val trekker seg ut av trekanten. Det hardner til, Val begynner å skrike til henne, hun er kald og åndsfraværende, beskylder henne for ting og er skikkelig ufin. Det blir mye dramatikk etter hver, og jeg prøver å kjenne på om noe er annerledes, siden konfliktene som utarter seg, denne gangen er mellom to jenter. 

Kapitlene har overskrifter som begynner med Drømmehuset som Berømte siste ord, Drømmehuset som Bekjennelse, Drømmehuset som Drømmedame etc. En fortellerstemme skildrer historien i nåtid, de to damene det handler om har en rolle i sin egen fortelling. Gjennom hele historien møter vi på referanser som jeg svært sjelden kan relatere til, noe som stykker opp lesingen. (Eksempel: Motif-Index of Folk-Literature, type C752.1)

Metaforer og utdrag fra eventyr, som kanskje skal utforske fantasien og gi stemning, er det også en del av, men jeg blir bare redd for å miste flowen. 

Drømmehuset som Slutt slipper taket i leseren med et folkeeventyr fra Panama. Epilogen tar oss med til en opplevelse hun hadde, på landsbygda i Oregon, hvor hun skrev denne boken. I etterordet referer hun at "kvinners litteraturhistorie er skrevet i sand", noe jeg inderlig håper verden greier å rette på. Hun sier noe om lingvistiske og retoriske valg hun har tatt underveis i skrivingen, og om hvor kronglete det kan være å skrive om kjønnsidentitet. Ciskjønnet var et nytt uttrykk for meg, så i tillegg til å ha fått utvidet min horisont, har jeg landet noen nye benevnelser også. 

Jeg vet ikke om denne selvbiografiske romanen "formet måten jeg leser skjønnlitteratur på", men det var heftig lesning det er det ikke tvil om. Om jeg likte den? tja... vet ikke om dette er en bok jeg vil anbefale videre sånn ut av det blå, men for de som er ute etter LHBT-litteratur, så er dette en fin bok å velge seg.

Forlag: Bokvennen

Utgitt: på norsk 2021

Sider: 299

Kilde: PDF fra forlaget