Det sorte fåret av Jørgen Jæger

Etter å ha lest 12 bøker om Ole Vik og Cecilie Hopen er det veldig gøy å få lese historien som startet det hele, men som ikke før nå har kommet mellom permer. Gratulerer med jubileum Jørgen Jæger! veldig gøy å få lese bok 0 ☺

Forlaget om boken:
Her vekkes Ole Vik og Cecilie Hopen i Fjellberghavn til live for aller første gang. Boken har ikke tidligere vært utgitt. Nå i jubileumsåret til forfatteren, som fyller 75 år, har vi hentet frem dette ur-manuset og presenterer det i bokform for leserne, enklere enn de senere bøkene, usminket og ekte, som den kuriositeten det er med sine styrker og svakheter. Manus har ligget lagret på forfatterens harddisk som bok null i alle år. Så velkommen til 80-tallet - med fasttelefoner, dataskrekk, og de første mobiltelefonene til bruk i bil. Glem røykeloven, glem Internett, Facebook, Twitter, smarttelefoner og alle hjelpemidler vi tar som en selvfølge i dag - og opplev det første møtet med lensmann Ole Viks univers i Fjellberghavn. 

Gled dere også til å hilse på sympatiske Bjørn Næss. Han har alt, en søt kone, en kjekk sønn, og snart venter drømmejobben. Så kjører han på et sort får, og straks etter blir han stoppet av politiet. En ung pike har blitt påkjørt og drept. Alt peker mot at Bjørn er skyldig. 

Boken viser hvordan en liten hendelse kan frata en mann alt.

Vi befinner oss i det idylliske Fjellberghavn, hvor Ole Vik er lensmann. Cecilie Hopen jobber også på lensmannskontoret, sammen med Eva Lien, den alltid like positive altmuligkvinnen, som de alle er så avhengige av. 

Før vi får fornyet vårt bekjentskap med denne gjengen, som vi kjenner fra de andre bøkene, tar innledningen oss med til Bjørn Næss sin fatale kjøretur på den gamle fylkesveien over Ramnes. Da skjer det som vi alle frykter når vi kjører bil, og Næss` liv tar en fortvilende vending. 

Vi følger etterforskningen av påkjørselen av den unge piken, som skjedde samtidig med Bjørn Næss sin ulykke, men styrken på lensmannskontoret har også fått seg et skikkelig skudd for baugen, så det går absolutt ikke på skinner for dem. 

Ole kom på jobb klokken åtte presis tirsdag morgen og stoppet hos Gunvor Strømmen i resepsjonen. 
   God morgen, Gunvor! brummet han og la den ene armen avslappet på disken. 
   God morgen, lensmann Vik.
   Du har herved min tillatelse til å tiltale alle på dette kontoret, inklusive undertegnede, med fornavn, Gunvor! smilte Ole oppmuntrende. Du skjønner, jeg har en helt urokkelig tro på et uformelt miljø!

Historien er kort og lettlest, mer koselig enn hyperspennende, bortsett fra slutten da, der strammet det seg skikkelig til. Vi opplever mennesker som ikke oppfører seg fint mot hverandre, og ikke minst får vi flotte refleksjoner rundt hvordan miljøet bør være i en vellykket bedrift. Dette er en god historie, så jeg skjønner godt at Jæger ikke har villet slette den fra harddisken sin, men det er ikke tvil om at han har skrevet seg varm gjennom et langt forfatterliv, for den mangler spenningsnivået, det skarpe blikket og samfunnsengasjementet som vi har blitt så glad i, i denne serien. 

Det var gøy å få oppleve en ung og uerfaren Cecilie Hopen, og ikke minst å få vite litt om Ole Viks bakgrunn. Plottet er enkelt, uten de helt store overraskelsene, men historien er skrevet med hjertevarme og handlingsdriv, i Jørgen Jægers karakteristiske stil. 

Jeg anbefaler gjerne Det sorte fåret videre! 

 

Forlag: Strawberry Pubishing

Utgitt: 2021

Sider: 256

Kilde: Leseeksemplar