Opphav av danske Eva Tind

Eva Tind (f.1974) ble adoptert til Danmark fra Korea, da hun var ett år gammel. Denne bakgrunnen kommer tydelig frem i romanen. Jeg likte historien veldig godt, det var nesten som å lese et eventyr.

Forlaget om handlingen:
Vakker roman om morskap og ansvar! I denne romanen møter vi kvinnen Sui, og hennes mor, som aldri har hatt foreldreretten for henne. Moren ble nemlig gravid med en mye yngre mann og overlot ansvaret med oppdragelsen av Sui til ham, slik at hun selv kunne følge kunstnerdrømmen. Boken handler om morskap og menneskelige relasjoner, og livsvalg og hvilke konsekvenser våre valg kan få. 

Forlag: Bokvennen
Lanseres: 15/10 - 2020
Sider: 292
Kilde: PDF fra forlaget

Tenk om det mennesket som kan befri meg fra ensomheten finnes?

Det første jeg la merke til da jeg begynte å lese denne romanen var det vakre språket. Et vell av setninger som traff meg som smertefulle piler, eller kjentes som søte karameller, som jeg kunne suge lenge på.

Innledningsvis var jeg litt forvirret, for boken skal handle om morskap, men det er Sui og hennes far som er hovedpersonene i begynnelsen. Far til Sui er en dansk arkitekt som har en biologisk far fra Korea, han er ikke komfortabel med sitt asiatiske utseende, som smakebiten under her viser:

Faren din forlot deg, men til gjengjeld fikk du en brønn av følelser som aldri tørker ut. Jeg skulle ønske det var meg som hadde en så dyptliggende smerte at ingen kunne fjerne den, ikke engang den som har forårsaket smerten. 
  - Det føles som om jeg går rundt i asiatisk karnevalskostyme året rundt, mens det eneste jeg ønsker er å gå i ett med omgivelsene.

Et spennende tema avløses av at Miriam kommer inn i bildet. Vi er tilbake i tid, til da hun som en travel 51 år gammel kunster, hadde et fatalt møte med Kai, som var betydelig yngre. Legen hennes kunne bekrefte at det var det siste egget hennes som har blitt befruktet, og nå oppsøker hun Kai, for å fortelle at de skal bli foreldre. Kai er bare 25 år, og savner sin mor som nylig flyttet tilbake til barndomstraktene for å dø. Han er et følelsesmenneske mens Miriam beskriver seg selv som avstumpet. Måten disse to forteller sine egne, og sin felles historie på, er preget av dette. Jeg føler jeg kjenner dem allerede 10% inne i boken. 

Denne romanen imponerte meg både med sitt språk, men også handlingen fremsto som uvanlig og eventyrlig. Jeg ble i begynnelsen litt utfordret av hoppingen mellom fortellerstemmene. Romanen får etterhvert tre likeverdige fortellerstemmer, og teksten krydres av flere passasjer med drømmer, noen brev og noen lister med ord og deres betydning.

Opphav tar for seg nettopp det, hvor vi kommer fra og ikke minst hvem vi kommer fra. Miriam, Kai og datteren Sui har alle issues når det kommer til sitt opphav, og dette tar oss med til en ashram i India, til perledykking i Korea og til en stor skog i Sverige. 

Til slutt nøstes historiene vakkert sammen og avsluttes i 2021. Har du lyst å lese en roman, litt utenom det vanlige, eller er opptatt av tematikken, da er dette en bok du bør få med deg ☺