Enkepalasset av Anne Nyheim

Det er alltid kjekt å bli kontaktet av mennesker som har skrevet bok, og noen ganger takker jeg ja til å lese boken deres. Enkepalasset er Anne Nyheim sin debut som forfatter, og for en fin debut hun gjør. Romanen er innkjøpt av Kulturrådet og kommer nå ut i andre opplag, så det er ikke bare meg som har likt boken.

Fra bakpå boken:
Enkepalasset er en bygård et sted i Norge. En roman om annerledeshet og utenforskap, en frodig fortelling om å skjene sidelengs gjennom tilværelsen. Vi møter den unge Bokhandleren, som går i sikksakk for at ingen onde ånder skal kunne følge etter ham, naboen Leopold i etasjen under, som er redd for å få ei kanonkule i hodet, fru Andersen, som ikke husker om hun har spist, og Elise, som sitter fast i sin mors dødsbo og bare går ut for å være usynlig på kirkegården. Og så kommer Vera, den dagen alt går til helvete. Snart spinnes skjøre tråder av forbindelser gjennom tilfeldige møter, tragedier, konflikter og komiske forviklinger. Vera kjemper for å reise seg igjen, men hvordan skal du få deg venner når du selv er en vanskelig person, og dette med folk "ikke er din greie"? 

Vera er i byen, litt ute av balanse for hun har sett i en avis at eksmannen hennes skal flytte utenlands med sin gravide kjæreste. Hun virrer rundt, snubler og faller, og når hun ligger nede får hun øye på balkongen, den balkongen vil hun ha!

Av og til er marginene på vår side, og akkurat når hun kommer seg på beina, kommer en eiendomsmegler ut av huset. Hun slår til med det samme, og får leiligheten. Her skal Vera bli kjent med et knippe mennesker som er både lik, og ulik henne selv. 

Vi blir kjent med de forskjellige karakterene etter hvert som de blir kjent med hverandre, og på denne måten får vi historiene deres på løpende bånd. Vera kaller seg selv "sugekoppkjerringa fra helvete", et grusomt stempel kan du kanskje tenke, men vi skjønner hvorfor. 

Enkepalasset er en skjønn roman, om å gjøre sitt beste i aller beste mening, og så bli misforstått. Hvordan en kan mistolke andres signaler, og dumme seg skikkelig ut, selv om intensjonene var gode. 

Romanen er godt skrevet, har mye humor, og karakterer som er spesielle men ikke karikerte. Jeg nikoste meg med denne historien, og anbefaler den gjerne videre. 

Bokblogger, Marianne Augusta og Lillasjel har også skrevet om boken

Forlag: Poppeltårn

Utgitt: 2020

Sider: 331

Kilde: Leseeksemplar