Ellen Emmerentze Jervell er et nytt navn for meg. Hun debuterte i 2018 med romanen Fjellfolk, så Bra kunst om menn er hennes andre roman. Jeg likte godt spørsmålet som stilles like under her, og gledet meg til å høre boken for å se om jeg fikk noe gode svar på dette spørsmålet.
Er det ikke slik at sann suksess bare kan måles etter to parametere, hvor god du er til å lure andre og hvor god du er til å lure deg selv?
Det er nyttårsaften, og i Tromsø feirer Magnus Madsen sin siste kveld som ansvarsløs. Han er et av landets største kunsttalent og bare måneder unna sitt livs viktigste utstilling, det som skal bli hans store gjennombrudd. Fra i morgen av mener han alvor. Han skal våkne og lage verker som ingen kan glemme. Han skal slutte å drikke seg full og kaste bort tid på jenter.
Det er herlig å lese om andre mennesker som fortvilet prøver å ta seg sammen. Godt å sitte på sidelinjen og nikke anerkjennende til de små fallgruvene, og vite at denne gangen er det ikke jeg som stuper uti.
Det er det Magnus som gjør, han sliter med å finne tilbake til det han anser som sitt egentlige jeg, han er jo så sjarmerende, et lite unikum i egne øyne. I mine øyne er han en drittsekk, totalt opphengt i seg selv, spesielt overfor kvinner, venner og kunsten sin.
Han er heldig som har Petter i livet sitt, bestevennen som han har startet et lite cateringfirma med. Magnus ramlet litt tilfeldig inn på Kunsthøystkolen, og har uten helt å ha jobbet for det, opparbeidet seg et positivt rykte. Nå virrer han rundt uten helt å ha kontroll på det han holder på med. Han får tilbud å være med på en utstilling, hvor han er den eneste mannlige kunstneren blant flere kvinner.
Jeg hadde håpet dette ville bli utdypet, at Jervell ville brukt dette kjønnsaspektet til noe konstruktivt, men dette kokte litt vekk i kålen. Magnus greier å sette det meste over styr i denne romanen, både vennskapet til Petter, forholdet til eksen som Petter nå er sammen med, og ikke minst forholdet til Amanda som han nå, forsøksvis er sammen med.
Det verste er allikevel at han ikke greier å skape den kunsten som kuratoren etterspør, han greier ikke følge tidsfristene som er satt, og de fleste forholdene i livet hans styrer mot slutten rett ut i kaos.
Ellen E. Jervell har lest inn romanen sin selv, og det gjør hun på en glimrende måte. Den litt avslepne stemmen passer godt til Magnus, som hele tiden virker sløv. Men, hva er det hun vil si med romanen? For meg som er glad i kunst, handlet den alt for lite om det, og alt for mye om en sutrete gutt som vil ha tilbake eksen sin, når bestekompisen blir sammen med henne.
Ikke helt innertier denne gangen, men historien er grei underholdning, for all del ☺
Du er god til å skrive omtaler som balanserer mellom det som er bra og ikke fullt så bra. At du forklarer gjør det interessant å lese.
SvarSlettSå kjekt å høre Marianne Augusta, kjekt at du fikk øynene opp for denne :)
SlettTror ikke dette er noe jeg ønsker å prioritere. Har forøvrig ikke hørt om forfatter og bok før, så hun burde fått en sjans, men nei, er litt lei av å lese om slike miserable folk, kjenner jeg..som soser rundt uten drift og retning. Takk for omtale:)
SvarSlettDu har fanget essensen av hva jeg skrev om boken, kanskje ikke det forfatteren har villet med boken sin, men sånn ble den lest her hos meg :)
Slett