Skomsvold debuterte med Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg i 2009. Jeg leste boken, men likte den ikke i det hele tatt, så jeg har egentlig Ketil Bjørnstad å takke for at jeg våget å lese årets utgivelse. Bjørnstad har nemlig en nydelig passasje om Skomsvold og hennes Monstermenneske i den siste boken sin. Etter å ha lest denne boken, skal jeg også lese Monstermenneske, det er helt sikkert.
Peter Venn bor alene i leiligheten under moren, han arbeider som oversetter ved kjøkkenbordet hjemme og går sin faste kveldstur i området rundt skogskirkegården. Han har et rikt indre liv, men det er stakkarslig sparsomt på ytre hendelser. Han kan ta seg i å lengte etter verden der ute, men først må han finne en måte å løsrive seg fra moren. Han føler seg fanget av lydene hennes, væremåten og ikke minst av hennes versjon av farens siste år; faren som gikk inn på det store soverommet da Peter var to år og ble der til han døde fem år senere.
Denne boken hørte jeg i ett langt drag, ute på tur på byfjellene i regnet. Å bli kjent med Peter Venn, ble en mektig opplevelse, i og med at konsentrasjonen var skjerpet gjennom hele boken.
Det er ikke tvil, pappa er viktig! Peter har aldri fått bearbeidet savnet etter en pappa, ei heller fått lov å sørge over tomrommene i livet uten pappa. Moren har alltid avfeid spørsmål Peter har hatt om faren, og holdt seg til lureriet hun stelte i stand da han døde.
Peter er en mann litt utenom det vanlige, han har vanskelig for å forholde seg til andre mennesker, og måtte derfor gi opp lærerjobben han hadde tidligere. Han responderer "rart" når noen snakker til ham, og lar seg trøste av en liten spurv, som fortumlet har truffet bakken, og havnet i hans frakkelomme.
Skomsvold skriver med mye humor, i alle fall humrehumor, hvis det er lov å le litt av (og med) Peter. Historien er medrivende, for en vil gjerne ha svar på spørsmålene rundt hva som egentlig foregikk med Peters pappa. Mens vi gremmer oss over Peters manipulerende mor, og undrer oss over at en 45 år gammel mann ikke med letthet kunne funnet ut detaljer rundt farens død, er det bare til å lene seg tilbake og nyte alle de flotte blinkskuddene romanen byr på.
Jan Gunnar Røise leser forbilledlig, med en stemme som passer godt til Peter Venn, og tempo og intonasjon som passer mine ører godt.
I dag jeg, i morgen du anbefales på det varmeste!
Interessant. Ga litt opp Skomsvold etter Fortere jeg går.. Ikke at den var dårlig, men langtfra så bra som hypen sa.
SvarSlettKanskje jeg skal lese denne. :)
Fortere jeg går la jeg vekk om jeg ikke husker helt feil, men denne her er helt topp :)
SlettDenne leste jeg i august og jaggu klarte jeg å skrive omtale av den inne på insta i helgen. Likte Barnet og Monstermenneske har jeg hatt liggende i et par år. Likte denne veldig godt så her er vi på bølgelengde igjen, eneste er at slutten ble litt "snau",ellers veldig bra 🙂
SvarSlettAng.Bookbites,Bergen har visst et tak på 8 lydbøker og 10 ebøker i løpet av en 30-dagers periode,overstiger man dette må man vente til de 30 dagene har gått....høres litt tungvint ut så lenge det ikke følger kalenderen.Økonomiske årsaker til dette da de betaler pr utlån.
SlettAha, så kjedelig, jeg som var blitt godvenner med Bookbites. Må være mer sikker på hva jeg låner da, men 10 bøkers grensen kommer jeg til å nå hver måned :)
SlettGøy at du også har skrevet om I dag jeg også, skal se om jeg kan somle meg inn på instagram og finne omtalen din :)
Jepp,og jeg må slutte å låne bøker jeg ikke kommer til å lese for ellers blir det dyrt for de 😂😂 liker både Bookbites og Allbok,men har opplevd at lydbøker jeg står på vent på forsvinner og jeg må legge den til igjen, dermed havner jeg lenger og lenger bak i køen 😂😂
SlettElsker Skomsvolds ordunivers. Monstermenneske ble drøy for meg. Jeg har en jeg ikke har lest enda. :)
SvarSlettÅ, denne hørtes veldig bra ut! Den skal jeg få med meg!
SvarSlett