I urent farvann - en oljehistorisk roman av Sidsel Mørck

En av bøkene jeg hadde fått inn på Kindelen min før sommerferien, var Sidsel Mørck sin nyeste roman. Jeg var spent på om det gikk an å skrive en spennende historie fra noe så traurig som norsk oljeindustri, men det gikk, i aller høyeste grad. Dette er mitt første møte med forfatteren, som har både roman, noveller og diktutgivelser på samvittigheten.

Forlaget om handlingen:
Ole Viktor Valle vokser opp samtidig med starten på norsk oljeeventyr. Med en far i oljebransjen, får han mange historier fra arbeiderne på «gølvet». Selv utdanner han seg til ingeniør og snart begynner han på sin egen karriere i Statoil. Nå får han selv oppleve oljeeventyret på godt og ondt.

En roman om oppvekst og olje, om kvinnekamp og alkoholisme, om økonomi og familieliv. Og om å prøve å leve opp til sin fars forventninger.


Forlag: Bokvennen
Utgitt: 2020
Sider: 363
Kilde: Leseeksemplar


For en nydelig roman dette er! En fin blanding av oppvekstroman og en spennende skildring av et viktig kapittel i norsk historie.

Handlingen er nesten kronologisk, innledning og avslutning foregår noenlunde i nåtid, mens resten av boken er tilbakeblikk i en historie som starter på begynnelsen av 70-tallet og frem mot i i dag. I innledningen står hovedpersonen på flyplassen i Arkangelsk og har det travel å komme seg hjem, fordi faren er død.

Romanen skildrer på en vemodig men også fin måte, forholdet mellom Ole Viktor og hans far, som absolutt ikke var en tretten på dusinet far. Hovedpersonen selv er det jeg vil kalle en einstøing, en som har tungt for å by på seg selv, og heller sjelden tar initiativ og ansvar. Forholdet til sin far som er periodedranker er aldri enkelt, men de har en egen sjargong seg i mellom, og løser uoverensstemmelser med godt brukte fraser og humor.

Når Ole Viktor selv får barn og selv blir skilt, sammenligner han sin situasjon med den hans egne foreldre var i, da de gjorde ham til skilsmissebarn.

Den historiske delen av romanen er minst like spennende som den som skildrer de mellommenneskelige forholdene i Ole Viktors liv. Han utdanner seg til ingeniør, og får i sin første jobb, menge seg med hvitsnippene på Hydros anlegg på Raknes.

Herfra blir vi minnet på at tiden går med jevnlige pekere til historiske hendelser. Ole Viktor innleder et nomadeliv, ved å skifte arbeidsplass og gjennom Statoil ha hovedsete i Stavanger, leilighet i Oslo nær familien, og arbeidssted på forskjellige steder i verden. Vi hører om råtne regimer som utnytter fattige når han jobber i Nigeria, og om korrupsjon når han befinner seg i Aserbajdsjan.

Konflikten mellom olje og miljø er tilstede gjennom hele romanen, og spesielt i begynnelsen terpes det på sikkerhet, noe som ikke var en selvfølge i begynnelsen av oljeeventyret.

I urent farvann har ikke et eneste dødpunkt, den har mye humor, og glimrende skildringer av hvordan familiemedlemmer oppfører seg med hverandre. Handlingen er troverdig, for at Statoil har sine svin på skogen, er jo ingen hemmelighet.

Romanen anbefales på det varmeste!