Forlaget om boken:
Bakom synger døden av Karin Fossum er en dyptborende kriminalroman om det vakre og det heslige, ømhet og vold, livsløgn og vond virkelighet.
En enslig mor finner en urovekkende tegning på sønnens rom.
En ung mann og en tenåringsgutt møtes tilfeldig på svaberget ved det dype vannet i Svartlandsskog.
Dagen etter blir seksten år gamle Gritt Zeeland funnet død i samme skog.
Det er så mange grunner til at en pen, ung jente kan være i fare. Overbetjent Sejer får en smertefull mordgåte i hendene, med mange mulige forklaringer. Gritt Zeeland lot nesten ikke noen slippe innpå seg, men det var svært mange – både unge og voksne – som hadde lagt merke til henne.
Romanen starter rolig med et fint møte mellom den sterkt overvektige mannen og ungdommen, som ikke ser ut til å henge seg opp i størrelsen hans. Så blir vi kjent med datanerden som også er en glimrende tegner, og hans litt nevrotiske mamma. De to lever adskilt fra pappaen, men han er absolutt inne i bildet.
Gritt og familien Zeeland hører vi ikke om før den unge jenta er funnet drept i skogen, og litt etter litt flettes skjebnene til disse karakterene sammen. Far til datanerden er fotograf, og når det dukker opp kompromitterende bilder på Gritts PC, blir denne lille ledetråden liggende å surre i bakhodet.
Hunden til overbetjent Sejer sliter med helsen, så han får nabojenta til å ta seg litt av ham, når Sejer må på jobb. Sekvensen da hun forteller hvordan hun har vasket etter hunden som har trakket diare rundt i hele leiligheten, er glimrende lesning. Vi vender tilbake til hunden flere ganger gjennom historien, som med dette gir oss en fin rød tråd til å følge.
Karin Fossum er en mester i å skildre relasjoner mellom mennesker. Hun gjør det med humor og respekt, uten å bruke mange ord for å få frem den rette stemningen. Språket klinger godt i mine ører, og betraktningene Fossum gjør seg fikk meg flere ganger til å nikke anerkjennende. Det er ikke få ganger jeg smilte imponert, over kloke refleksjoner rundt utenforskap og ensomhet.
Nær sagt, som vanlig med Fossums bøker, så går det langsomt fram. Det bygges intrige, men det er ikke dramatikken som bærer handlingen. Politimannen Konrad Sejer er en personifisering av stemningen i Fossums bøker, og i løpet av Bakom synger døden blir jeg enda mer glad i ham.
Jeg nikoste meg, med atter en velskrevet krim fra Karin Fossum.
Denne må du lese!
Forlag: Cappelen Damm
Kilde: PDF fra forlaget
Kilde: PDF fra forlaget
Utgitt: 2020
Sider: 384
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar