Fatalisten Jacques og herren hans av Denis Diderot

I alle bokelskeres bibel "1001 bøker du må lese før du dør" er Denis Diderot oppført med hele 4 titler. Boken jeg valgte meg kom ut i 1778, bare seks år før hans død. Diderot var en fransk filosof, en radikal og frittalende deltager i opplysningstidens tumulter. Klikk gjerne på lenken hvis du vil lese den spennende historien om ham. Jeg er litt sent ute, men dette er mitt bidrag til 1001-lesesirkelen for mai, hvor tema er en bok utgitt mellom 1700 og 1800.

Forlaget om handlingen:
Romanens grunnholdning er humoren og illusjonen, og tjeneren er hovedpersonen. Jacques går i gang med å fortelle om sine kjærlighetsopplevelser med den uforlignelige Denise, men må finne seg i å bli avbrutt av en rekke viderverdigheter, innfall og belæringer. Den muntre dialog mellom tjener og herre berører kjærligheten og livet, kunsten og naturen og den ubønnhørlige sammenhengen mellom årsak og virkning. Avslutningen på Jacques kjærlighetshistorie må stadig utsettes.

Allerede etter få sider slo det meg hvor lik settingen i denne romanen er til Don Quijote. En sullete herre, med en ridderlig tjener, små og store hendelser i løpet av en reise, humoren og skrivemåten, kanskje var det sånn alle skrev på denne tiden?

Når Jaques og herren hans forlater vertshuset de har overnattet på, reiser de fra herrens gullur og Jaques` portemone. Jaques når igjen sin herre etter mye om og men, og finner ham bunnet fast til hestens tømmer, men hesten er stjålet.

Som en rød tråd gjennom historien hører vi Jaques fortelle sin herre om sin første forelskelse. En historie som skildrer fattige bønders pålegg om å huse og brødfø øvrigheten når dette er påkrevd. På samme måte får vi høre historien om dikteren fra Pondichery og mange andre historier.

Jeg må innrømme at jeg holdt på å legge inn årene etter ca 100 sider, men jeg fant inspirasjon i å lese de siste sidene, og fordype meg i de avsluttende 9 sidene med fotnoter. Det viser seg at det falske begravelsestoget faktisk er Don Quijote, og gjennom hele historien henvises det til faktiske hendelser og skikkelser, i Diderots levetid.
Det er egentlig sjelden jeg fordyper meg i notene, men denne gangen ble de en motivasjon for å lese videre, da jeg nærmest hoppet fra note til note, gjennom boken.

Historien om Fatalisten Jacques og herren hans er 347 sider lang. Er du oppdatert på det som rørte seg i litteraturen og i samfunnet, vil du garantert ha stor glede av å lese boken, jeg klarte meg som sagt, ved bruk av noter som støttehjul.

Diderot skrev skuespill, essay, romaner og andre tekster og var tydelig i sine holdninger når han forfektet at den frie vilje er en illusjon, gud ikke eksisterer og at universet ikke har en mening. Jeg ser for meg at han var en tydelig stemme i sin samtid, som våget å gå imot øvrigheten.