Frankenstein i Bagdad av Ahmed Saadawi

Frankenstein i Bagdad ga meg en surrealistisk men pretty awesome lesestund. Ahmed Saadawi skriver som en film, og sannelig viser det seg at han er filmskaper! Det betyr ikke at jeg uten videre vil løpe til kinoen hvis det blir noen filmen , for det er ganske sterke scener i denne romanen.

Forlaget om handlingen:
Virkeligheten er ofte både merkeligere og grusommere enn det oppdiktede. Bakteppet for denne mørke satiriske romanen er det amerikansk-okkupert Bagdad i 2005, på randen av borgerkrig. Traumatisert av de stadige selvmordsangrepene og bombingene, begynner skraphandleren Hadi å ta med seg tilfeldige kroppsdeler hjem for å lappe dem sammen til en hel kropp som han kan begrave og således gi fred. Historien tar en fantastisk vending når en ung sikkerhetsvakt blir sprengt i fillebiter og sjelen hans tar bolig i Hadis «Frankenstein». I likhet med Mary Shelleys 200 år gamle ikoniske romanfigur, leter Hva-enn-han-heter etter mening med sin eksistens og søker hevn mot sin skaper: Han vil ta livet av alle som er ansvarlig for drapene på menneskene hvis kroppsdeler han selv består av.

Det kan høres litt eventyrlig ut med en hovedperson som er satt sammen av kroppsdeler, for så å bli menneskeliggjort. I begynnelsen tok jeg ikke romanen seriøst, men til tross for dette monsterets inntog i historien, er dette absolutt en roman å ta på alvor.

Historien er vel mer forferdende enn spennende, men de tydelige miljøskildringene gjorde at jeg levde meg godt inn i handlingen. Vi blir kjent med et spekter av karakterer, som hver på sin måte er med på å utfylle bildet av et Bagdad i krise. Det er spennende å se hvordan forfatteren skildrer den assyriske Elisheva, en gammel dame som mistet sønnen David i krigen mot Iran for tjue år siden. Med sin bønnekrans og madonnastatue forstår vi at Elisheva er katolikk, og hennes bønner blir endelig hørt når hun endelig ser sønnen David.

Vi møter også eiendomsmegleren Faraj, skraphandleren Hadi, barbereren Abu Zaidan og hotelleieren Abu Anmor. Bagdad er en smeltedigel av mennesker av alle samfunnslag, fra mange forskjellige steder. Voldsspiralen som preger denne tiden kveler dem alle sammen og får sin topp med sprengningen av Imamenes bro som tar nesten tusen liv.

Handlingen er noenlunde kronologisk og lett å lese, men det føles til tider litt masete, noe som er positivt ment. Forfatteren drar leseren inn i herjingene og hverdagslivet til disse menneskene, og støy, lukter og kampen for tilværelsen oppleves direkte utmattende. Godt hjulpet av noen tydelige vendepunkter anspores vi til å holde fast i boken.

Dette er samtidshistorie på sitt beste, boken fikk meg til å google, etter å ha notert flere stikkord underveis som det var verdt å ta en nærmere titt på. Denne Frankensteinkarakteren så jeg på som en morsom metafor som er med å ta brodden av alvoret, og gjøre romanen til litt mer av et eventyr, enn det virkelighetsskildringene la opp til.

Forlag: Bokvennen

Utgitt: 2018

Sider: 300

Kilde: Leseeksemplar

Les gjerne Leif Ekles flotte omtale av boken