Hovedpersonen i Linn Strømsborgs roman «Aldri, aldri, aldri» har aldri ønsket seg barn. Hun har vært samboer med Philip i åtte år, og de har vært enige om at de ikke skal ha barn – helt til nå. For kanskje vil Philip allikevel bli pappa?
Og mens hennes to beste venner venter sitt første barn, og moren hennes stadig maser om barnebarn, og hverdagen renner over av småbarnsforeldre og fødsler og andres tidsklemmer, så står hun støtt i livet sitt og valget sitt om å ikke ville ha barn.
Aldri, aldri, aldri er en roman om hvorfor vi får barn, og hvorfor vi ikke får barn. Det er historien om å velge noe annet enn det som forventes av en, men samtidig bare ønske seg et vanlig liv.
Selv om jeg har vokst ut av målgruppen aldersmessig, og har satt tre barn til verden, så fenget denne romanen veldig. De 224 sidene fulgte tett på hverandre, og selv om handlingen er ganske forutsigbar, så er refleksjonene kraftfulle og verdt å lytte til.
Alle som var på festen har ett eller flere barn. Jeg er den eneste igjen som ikke har fått barn. Jeg tenker ikke på det før noen nevner det, men de nevner det hele tida. Hele jævla tida.
Den navnløse hovedpersonen vår slår meg under lesingen som den perfekte mor, som ser på et lite barn som et selvstendig individ som fortjener respekt. Hun observerer og undrer seg aktivt over hvordan vennene hennes blindt blir ledet inn i foreldrerollen, tilsynelatende uten å tenke over hva det betyr. Tillater vi oss selv å aktivt vurdere om vi vil ha barn, jeg tror ikke det er mange som gjør det.
Romanen byr på mange eksempler på situasjoner hvor barnløse blir utsatt for ufine kommentarer og unødig press. Hvordan noen plutselig kan kalle deg selvsentrert og egoistisk, bare fordi du ikke vil ha barn, og dure i vei om seg og sitt.
Teksten flyter elegant i første halvdel, før en litt oppstykket sekvens, hvor vi blir presentert for diverse venner og bekjente, i form av små anekdoter. Språket Linn Strømsborg bruker er preget av utstrakt bruk av a-endinger, noe som lyder litt rart i en bergensers hode. Setningene er korte, og mye dialog gjør romanen lettlest.
Jeg tipper det er mange som vil kjenne seg igjen i denne historien, uansett hvilken "side" man er på, så den anbefales ☺
Denne har jeg liggende som må lese bok. Jeg har både gruet og gledet meg til den. Den får bli lest i påsken.
SvarSlettÅ, ja det var et press om å få barn og det er det enda. Jeg koser meg over at jeg snart skal blir bestemor igjen etter, gleder meg.
Ha en fin dag!
Denne traff meg midt i hjerta då eg las den i september! Eg er i midten av 30-åra akkurat som hovudpersonen, har stor familie på begge sider, og lyst på barn.
SvarSlettEg nemnte til dottera til syskenbarnet mitt (som akkurat då hadde fått barn) at eg ikkje ville ha. Ho henvender seg då til mi mor og lurte på kva ho syns om det. Då svarte mor at det var min eigen sak og ikkje noko ho kunne bestemme. 1-0 til meg tenkte eg. Så eg kjenner ikkje presset frå andre slik som eg syns hovudpersonen i boka gjer.
Eg er derimot glad i barn og har ingen problem med å sitte barnevakt og slike ting, men det er greit når barn kjem og greit når dei går heim.
For en fantastisk mor du har, sånn skulle alle vært. Tror det blir mer og mer akseptert å ikke ville ha barn, og selv om du vil ha barn, så er det jo enkelte detaljer som må være på plass.
SlettSynes Strømsborg greier å sette fokus på de små detaljene som kan uroe en barnløs, men som folk gjerne plaprer ut med.
Har også tenkt at jeg ikke har interessert meg for denne boka pga temaet, som jeg ikke synes er særlig aktuelt for meg som straks er 60 år. Når det gjelder ungene mine har jeg aldri sagt noe om at jeg synes de skal få barn, at jeg ønsker å bli bestemor , hvor blir det av ungene? liksom. . Det må de velge selv uten at jeg legger noe press på dem.
SvarSlettJeg synes i utgangspunktet at det med barn eller ikke er noe den enkelte må få bestemme uten at andre bør mene så mye om det.
Jeg ønsket heller ikke barn da jeg var i tenårene, men det endret seg da jeg ble gravid. Sånn er livet. Hvorfor kan ikke folk bare godta at vi er forskjellige, mener forskjellig, har forskjellige ønsker og behov og syn på hvordan vi vil leve livene våre , tenker jeg. Og det har jeg alltid tenkt.
Men hvis denne boka er god, litterært sett, kan den jo være verdt å lese. Lasta den ned i går på eBokBib fordi den er samlesingsbok ifb BBP. Så får vi se om jeg rekker å lese den før lånet går ut;) Må lese etter lystprinsippet i disse dager.
Ha en fin dag Tine:)
Er helt enig i dine tanker om det å "mase" på voksne barn om å sette barn til verden. Det er naturlig at de tenker annerledes enn oss, og en selvfølgelighet at de skal bestemme selv, uten å ha barnebarnspøkelset hengende over seg.
SlettJeg tror du vil like denne Anita, og for tiden får vi jo 90 dager lånetid på eBokBib, så det greier du fint :)
Ja, ikke sant. Husker dattra mi kommenterte det for noen år siden at hun satte stor pris på at jeg ikke maste om det. Hun hadde venninner som følte det som press og forventinger fra sine foreldre om at de skulle bli besteforeldre, noe de synes var vanskelig å forholde seg til.
Slett-
90 dager på eBokBIb? Det har jeg ikke fått med meg, synes det sto en mnd som før.. sjekk, sjekk. 3 mnd det skal jeg klare;9 Men den må fenge ganske fort og da leser jeg den fort, hvis ikke, så blir den ikke lest. Men jag har selvsagt mer tid på lånet med 90 dager:)
Kikka på iPads i dag, de er for dyre. Må se på nett, kanskje jeg kan finne noen rimelige modeller..
Det er et interessant tema for en roman. Jeg tenker at det er bra at flere er ærlige om at de ikke ønsker barn. Uansett årsak. Det er hverken en rett eller plikt å få barn.
SvarSlettJeg gleder meg til en dag å bli bestemor. Datteren min er 25 og jeg tar meg selv i å "mase" litt (skjerper meg) - men det er hennes kropp og hennes valg.
Det er nok av barn som trenger den omsorgen vi kan dele av :)
Leste Strømsborgs Øya og husker jeg likte den.
Forresten: Flamme singlene er et genialt konsept :)
Ikke mas! De gjør som de vil disse skjønne døtrene våre :)
SlettJeg har brukt litt tid på å sjekke opp hva en Flammesingel er, og jammen lærte jeg ikke noe nytt, takk skal du ha!
Jeg lover; jeg skal ikke mase :)
SlettKult konsept, ikke sant?
Jeg abonnerte på dem i mange år. Angret på at jeg sluttet.
Jeg kjente forferdelig på det å bli mast på for å få barn, men det kom ingen barn ut av det. Tre adoptivbarn ble det i stedet. Vår ene datteren hadde jeg aldri trodd/skulle ville ha barn. Men nå skinner hun som en sol og er stolt over at hun rekker det før hun blir 35år. Det var den rette mannen som dukket opp, sier hun! Jeg har heldigvis aldri mast. Dette er noe hvert enkelt menneske må få styre selv om de kan, og det kan man jo nå gjøre på mange måter.
SvarSlettDet må være det verste å bli mast på når det ikke går veien. Tenker denne romanen er en tankevekker på mange måter :)
SlettDenne boka har eg fått lånt med meg frå biblioteket til påskelektyre - ser ut som eg kan glede meg til å lese :) God påske!
SvarSlett