På stedet mil av Ali Smith - en 1001 bok

I Elidas lesesirkel 1001 bøker du må lese før du dør, er utfordringen i mars å lese en kvinnelig forfatter. Mitt valg falt på en favorittforfatter, skotske Ali Smith som ga ut På stedet mil i 2011. Boken som har den noe kryptiske originaltittelen There but for the, kom på norsk året etter, og var lett å få tak i på biblioteket.

Fra bakpå boken:
I et middagsselskap i Londons hippe øvre-middelklasse-forstad Greenwich reiser Miles Garth seg fra bordet, går ovenpå, og låser seg inne på et av rommene. Der blir han. Han er den mystiske gjesten som aldri går. Den fortvilte vertinnen vil ikke ødelegge døra, men skriver om saken i sin faste avisspalte, og snart samles en fascinert folkemengde utenfor huset. 

Miles er blitt Milo og har fått kultstatus. Han har satt i gang noe som ingen vet hva betyr. Men gradvis får leseren innblikk i små, nesten usynlige hendelser fra livet hans tidligere, som har dreid andres liv i en ny retning.




Tittelen på denne romanen gir egentlig ikke mening, verken på norsk eller engelsk, men etter jeg hadde lest bokens 285 sider, ga det litt mening allikevel.

Historien fortelles ved hjelp av samtaler som karakterene har sammen. Miles er den det hele dreier seg rundt, men vi blir også kjent med Genevieve som eier huset Miles har forskanset seg i, med Anna K. som prøver å hjelpe henne å få Miles ut, med den veslevoksne "jentungen" og flere andre.

Anna K. kjente Miles helt flyktig en gang for tjue år siden, og på forespørsel fra Gen tilbyr hun seg å forsøke å få Gens "ugg" (uønsket gratis gjest) i tale. Brooke som jentungen heter, er datter av et vennepar av Gen og mannen, og hun henger seg på Anna. Ordspillet som innleder bekjentskapet med Brooke, er bare begynnelsen på en leken harselas med ord.

Her snakkes det vidløftig om begreper og metaforer, om optimal ordlengde, rim og verseføtter, spørsmål og retorikk, definisjoner, stenografi og oversettelsesproblemer. Ved hjelp av dialoger som kan være dype som  avgrunner og grunne som den platteste vits, bygges historien opp med språk og tekst som bindemiddel. Faktum er... begynner og avslutter romanen, og flere ganger starter kapitlet med det var en gang... 

Hva vil skje om du bare låste en dør og sluttet å snakke? Time etter time etter time uten ord. Ville du snakke med deg selv? Ville ordene bare slutte å ha noen funksjon? Ville du miste språket helt og holdent? Eller ville ordene bety mer, ville de begynne å bety i alle retninger, i storm og salto, som et kaotisk fyrverkeri? Ville de yngle som forsømt planteliv? Ville du bli overgrodd i hodet av alle ordene du har der inne, alle ordene som taust har frødd seg eller gått i dvale? Ville din egen taushet gjøre andre ting mer støyende? Ville alt det du har glemt og som har avleiret seg der inne, velte opp og rase ned over deg?

Denne romanen inneholder sjeldent mange "bank bank vitser", og til og med en limerick om en dame fra Norge. Som du sikkert skjønner, dette er en leken historie, som dog krever litt av sin leser. Jeg måtte stoppe opp noen ganger, og lese enkelte setninger høyt, noe som kunne gi utslag i fnising og beundring av hva Ali Smith greier å ta på kornet.

Primærhandlingen er enkel og kanskje ikke så realistisk i På stedet mil, men leser du mellom linjene får du mange tankevekkende blikk på samfunnet, hvordan vi mennesker oppfører oss mot hverandre og hva hver i sær kan gå rundt å tenke på.
Anbefales!