Ritualer av Kristin Hauge

Kristin Hauge debuterte som forfatter i fjor med novellesamlingen Tiggerne. I år gir hun ut sin første roman, og den valgte jeg å lese i de rolige juledagene.

Forlaget om boken:
Hva gjør vi når døden puster oss i nakken? Søker ut, søker ly, eller søker sammen?

Vi møter tre personer i denne romanen: Ally og foreldrene Viktor og Harriet. Ally er på vei hjem fra utenrikstjeneste i Afghanistan. Victor får en tung beskjed hos fastlegen. Harriet skal ut på reise. Livene deres er fremdeles preget av skilsmissen for mange år siden. De har hemmeligheter for hverandre, og klarer ikke å snakke med hverandre om det viktigste. Nå står de overfor hvert sitt livsvalg. Vil valgene de tar føre dem lenger fra hverandre eller nærmere?

Ritualer er en dypt menneskelig roman om kunsten å leve, og kunsten å dø, fra en av våre mest interessante, nye forfattere.


En mer betegnende tittel på en roman skal du lete lenge etter, for i denne historien er det nettopp ritualer og tradisjoner som er med å forme karakterenes virkelighetsforståelse.

Vi blir først kjent med Ally, en tretti år gammel dame som ønsker å returnere fra Kabul før tjenestetiden er ferdig. Hun forlater dem hun jobber med der og tar med seg en hemmelighet hjem til Norge. Hun reiser rett hjem til sin mor som bor i det gamle barndomshjemmet hennes. Det hun ikke vet er at Harriet har planer om å selge det gamle familiehuset og reise til Cuba.

Far blir vi også kjent med, Viktor er professor på universitetet, men det litt utdaterte kurset han holder, Dødsritualer i et sammenlignende perspektiv, er det ikke mange som ønsker å delta på, og når sjefene klager, glipper det en oppsigelse ut av ham. Det er hans sekstiårsdag Ally reiser hjem til, en dag som skal feires sammen med hans nye kone og deres felles barn. Denne gamle faren har også hemmeligheter å stri med, hvor tematikken ritualer kommer tydelig frem.

Ritualer er en velskrevet historie, som gir leseren litt å tenke på, når det gjelder alderdom, tilhørighet og overganger som vi må gjøre i livet. Her er mange litterære referanser, både fra Pippi, Proust, Szymborska mfl.

Hun åpner døren på gløtt, han kan kjenne den særpregede lukten fra leiligheten hennes Den er så liten og trang, den leiligheten, at det lukter soverom på kjøkkenet og kjøkken på soverommet, og det er så lytt at lydene fra naboene faller nedover etasjene og matlukten svever som hjemløse mellom etasjene. 

Jeg synes kanskje det ble litt oppramsende med alle formene for ritualer som gjennom teksten blir presentert, det er ingenting gåtefullt over handlingen, men litt overtydelige eksemplifiseringer som flater ut romanen. Etter å ha lest mesteparten av romanen i en jafs, la jeg den bort, for å fullføre en uke senere. Slutten var formidabel, ingenting famlende over den, og hendelsene som utspiller seg samler handlingen på en nydelig måte.

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2019

Sider: 272

Kilde: Leseeksemplar