Kjersti Bjørkmo skriver dikt med utgangspunkt i kommuneslagord. Som tittelen viser, er det ganske stor avstand mellom ønskene våre og virkeligheten. Diktene får fram den ufrivillige melankolien, og ikke minst komikken i disse forsøkene på å beskrive hvem vi er som samfunn.
Men når dette språket møter poesien, som skildrer livene våre, menneskene som faktisk utgjør samfunnet, skjer det noe. Da viser ensomheten i slagordene seg, og samtidig, ensomheten vår.
Og kanskje den fellesskapsfølelsen kommuneslagordene prøver å etablere springer fram fra poesien, som muligens er det eneste stedet knuste drømmer kan få en høyere mening.
Prosjektet til Kjersti Bjørkmo, å fokusere på kommunenes slagord, er spennende. Noen passer veldig godt til min forståelse av kommunen, noen er faktisk ganske bra mens mange er hoderistende dårlig. Jeg forsøkte å dobbeltsjekke at disse slagordene er ekte på denne lenken, men jeg fant verken Bergen eller Vega. Ut i fra forfatterens redegjørelse skal slagordene være de som kommunene bruker.
Vega: - midt i havet midt i Norge
Ringebu: - der det er lov å lykkes
Bodø: - i vinden
Moss: - ja, vi elsker Moss
Gol: - Gol ute Gol inne
Bergen: - kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert
Som bergenser og ivrig bruk av byen ble jeg overrasket, for dette slagordet har jeg aldri hørt eller sett noe sted. Gikk inn på nettsiden deres også, men fant ikke at det er i bruk der.
Nok om det, over til diktene.
Jeg ble veldig opptatt av at diktet skulle passe til kommunenavnet og slagordet deres, så de gangene det ikke gjorde det, måtte jeg lese diktet på nytt med "ny hatt på". Det var ikke alltid det hjalp, og det er med skam jeg må melde at veldig lite ga klangbunn i meg.
GRONG
- et aktivt og robust regionsenter med livskvalitet og mangfold
Hele dagen hører jeg lyden
av et bytte som blir dratt gjennom kratt.
Rykkene. Kvistene som brekker. Kroppens tyngde.
Det er jeg som er rovdyret.
Det er jeg som er byttet.
(Helgen etter jeg leste diktsamlingen og skrev om den, så jeg for første gang Linda Eides språksjov. Her snakket de om disse kommuneslagordene, og tilfeldigvis dro også Linda frem Grong Kommune sitt slagord.)
Forlaget sier om boken at den har en tydelig politisk side, hvor makt- og byråkratispråk behandles. Den skal være tilgjengelig, noe som i mitt hode betyr "for alle", morsom og litterært sterk. Til det sier jeg ?????
Det siste diktet Risør, traff noe i meg, så også Harstad og et par andre. Når det gjelder den politiske siden og maktspråket, så kom jeg til kort. Jeg ser ingen grunn til å gi opp, og jeg vet at et par bokbloggere har lest boken, men dessverre har de ikke skrevet om den, så jeg får ikke drahjelp der.
Forlag: Tiden
Utgitt: 2019
Sider: 61
Kilde: Leseeksemplar
Så artig at du leste denne selv om ikke alt falt i smak.
SvarSlettJeg har lest boka, men det er en stund siden og synes den var litt morsom, men jeg ha r ikke blogget om den (enda) og husker ikke nok til å kommentere akkurat dine innvendinger, siden jeg heller ikke har boka her akkurat nå.
Men så vidt jeg husker så har hun også brukt noen kommunevåpen/slagord som har gått ut på dato- hun skriver vel noe om det i forord eller etterord, også noe om hva hun har gjort og tenkt.. Men regner med at du har lest det btw..
Takk for bra bidrag Tine.:) LInker det inn i samlefanen..
Og pst! veldig glad for at du ikke gir opp.:)
SlettLitt utfordringer er alltid kjekt, og med sånn god støttespiller som jeg har i deg, kan jeg jo ikke gi opp. Heldigvis ga du oss litt lettere "oppgaver" denne gangen, tror det helst var der problemet lå, i å finne ut hva jeg skulle lese :)
SlettHåper Språksjåvet i helgen får politikerne til å revurdere hva disse kommuneslagordene egentlig er der for :) Kos deg i varmen!
Takk og takk, det var godt å høre.:)
Slett