Den andre dødssynd av Jan Guillou

Følger du med i serien Det store århundret er jeg sikker på at du gleder deg til den niende boken, som nå er ute. Vi har kommet til 1980-årene, mitt favoritt ti-år ☺

Forlaget om handlingen:
En ny generasjon Lauritzen med stor selvtillit begir seg inn i eiendomsbransjen og et økonomisk kappløp som kan lede til stor inntjening. Eller til ruin.

Eric Letangs advokatfirma blir stilt overfor helt andre prøvelser når mordet på landets statsminister får det svenske rettssamfunnet til å knake i sammenføyningene. 1980-tallets tøylesløse egoistiske tendens er i ferd med å bli det sosialdemokratiske folkhemmets svanesang. Alt kan skje. Og det skjer.

Det er et hendelsesrikt tiår sett gjennom slektens øyne. Palmemordet, terroristrettsaker og fortrengte minner i forbindelse med overgrep. Og ikke minst en tid med enorme pengestrømmer. 

Slekten vi følger utløp i Brobyggerne fra en fattigslig bondefamilie på Osterøy. De tre brødrene handlingen starter med gifter seg, og to av dem får tilsammen syv barn. Familien blomstrer også økonomisk, noe som dessverre ikke skal komme til å vare. Det er disses barn igjen som befolker handlingen i Den andre dødssynd. Vi følger dem gjennom historiske hendelser, og opplever familiens retur til den øvre klasse.

Kapitalismens høysang var kjernen i 80-tallet, og her skrives frem et bilde på hva som lå bak de økonomiske endringene som skjedde på denne tiden. Den selvstendig virkende kraften som ligger i nyordet Markedet, skildres med innsikt og humor.

De forskjellige personene i slekten har hatt ulik ståsted når det gjelder ideologi, og her er det "terroradvokaten" Eric sin kamp for palestinersaken, som setter ham i søkelyset hos SAPO. Hysteriet på denne tiden, med spioner og offentlig overvåkning er en gjennomgående tematikk i hele romanen.

Formuen til slekten øker raskt, de har satset på eiendom og omstrukturert ved bruk av lån. Verdistigning og inflasjon, verdipapirhåndtering, profittinnhenting og opsjonshandel, det går med andre ord så det griner for slektas økonomi, og jeg fryder meg over å få en forklaring på tendensene som var så typiske for dette tiåret.

En annen "ny" ting i samfunnet var oppblomstringen av incestsaker. Vi hører om bakgrunnen for mange av disse sakene, som forsvarsadvokat Eric Letang var involvert i, og et gammelt gufs fra fortiden kjennes tydelig.

Måten det ble drevet journalistikk på og overforbruk med høy champagneføring, er ting vi husker fra 80-tallet ( i tillegg til den kule moten og den herlige musikken) Temaene er mange i denne boken, skilsmisser begynner å bli vanlig, og det å få barn uten å være gift er ikke like skambelagt som det var tidligere.

Mot slutten dukker selveste Carl Hamilton opp, og i hodet måtte jeg bla bakover for å finne ut hvor jeg hadde det navnet fra.

  Nei, jeg ba dere forsvare meg hvis jeg ble arrestert, dere var jo kjente venstreorienterte jurister. 
  Akkurat! Korporalen hadde nemlig et FNL-merke midt blant medaljene sine. 
  Ikke medaljer, akkurat, innvendte Hamilton, påfallende munter, han også. 
  Vel, utmerkelser av et eller annet slag. Jeg husker ikke hvordan vi vurderte saken juridisk, men vi gratulerte i alle fall hverandre med vietnamesernes seier over USA-imperialismen. 

For min smak ble det litt mye Eric Letang og hans rettssaker, selv om det var interessant å høre om sakene, så ble det litt gjentakende. Det historiske stoler jeg på at Jan Guillou har kontroll på, men det er en roman dette, så litt skinn av forfatterens syn, må en nok forvente. Har du et ønske om å forstå det som rørte seg i verden på 80-tallet, så er denne romanen en flott innfallsvinkel.

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2019

Sider: 472

Kilde: Leseeksemplar