Stillhetens økologi av Erland Kiøsterud

Stillhetens økologi tar for seg en sivilisasjon i krise. Jeg kjente ikke Erland Kiøsterud fra før, men etter litt googling ser jeg at han debuterte allerede i 1973 med romanen Sår som aldri gror. Hans roman Jord! som kom ut fire år senere ble filmatisert, kanskje du husker Hotell St. Pauli? Dette var et spennende nytt bekjentskap, som jeg kommer til å utforske videre.

Fra bakpå boken:
Stillhetens økologi består av syv essay som på ulike måter går inn i vår tids store spørsmål: Hvordan skal vi tenke og handle i møte med klimatrusselen? Erland Kiøsterud skriver om nødvendigheten av å se oss selv utenfra og erkjenne den økologiske krisen vi har skapt som del av oss selv – vår egen kropp, våre tankemønstre og fortellinger. Skrivemåten i Stillhetens økologi er dels analytisk, dels personlig, og på elegant og aktsomt vis knytter Kiøsterud etiske og eksistensielle spørsmål om forholdet mellom menneske og natur til egen oppvekst og eget forfatterskap.

Forlag: Oktober

Utgitt: 2019

Sider: 106

Kilde: Leseeksemplar

Siden jeg så for meg at denne  boken skulle handle om stillhet, slik vi normalt tolker dette ordet, brukte jeg litt energi i starten på å skjønne hva det egentlig er Kiøsterud snakker om.

Det var en god følelse da det demret for meg, og samtidig frydet jeg meg over alvoret i at dette ikke handlet om luksusen ved å dyrke stillhet i livet sitt. De syv essayene handler om å leve med en global samvittighet, og prøve å leve opp til de idealer som må til for at mennesker, dyr og alle biotoper skal ha det godt på vår felles klode.

Det er en personlig historie dette, forfatterens egen ferd fra en oppvåkning tidlig i livet. Her er det snakk om å frigjøre seg fra ideologier som er nedfelt i psyken, å skape endringer i identitet og selvforståelse som kan sammenlignes med kvantesprang vi har sett tidligere i menneskehetens historie.

Hovedpersonen vår (forfatteren?) brøt selv med industrikapitalismen da han valgte å ikke videreføre bedriften som har vært i slekten i mange generasjoner. Uttrykket "strukturell vold" brukes gjennom hele boken, og jeg må innrømme at det tok litt tid før jeg oppfattet den fulle meningen bak dette. Selv har jeg oppsummert med at det handler om at kapitalen tar kontroll over menneskets bevissthet, og følgene av dette.

Stillhetens økologi er en bok jeg må tygge litt på, det er en tankevekker for oss som reflekterer rundt de store spørsmålene, både om biotopen jordens fremtid og om hvilken rolle vi som lever her har.