Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli

For to år siden leste jeg Lille Linerle, Myriam H. Bjerklis fantastiske debut som krimforfatter. Jeg sa egentlig "aldri mer", for den boken var skikkelig ekkel, men en liten fugl hvisket meg i øret at Stella Polaris ikke er like vond å lese.

Forlaget om boken:
Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne. Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. 

Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake. Det ingen av dem vet, er at noen følger vaktsomt med på deres minste skritt.

Boken har jeg lånt på biblioteket ☺


Anita, du lurte meg! dette er jo minst like creepy som den forrige boken hennes! Heldigvis er barnet i begynnelsen av historien i trygge hender hos barnevernet, men det som gjør dette ekkelt er hva postmannen får seg til å gjøre.

Stella virket ubekymret for hva Alexander vil gjøre når han kom ut av fengsel, for sånn som han ble skildret kunne hun umulig komme fra de litt underlige valgene sine, med livet i behold.

At hun tilsynelatende godtok ekteskapet hun ble presset inn i, var også litt underlig, for selv om motivasjonen var å få tilbake sønnen, så måtte hun jo ha tenkt gjennom konsekvensene dette medførte.

Leseopplevelsen min var preget av gjentatte innpust, vidt oppsperrede øyne og hoderisting over Stellas mange dårlige valg. Det var nesten litt for spennende, jeg kunne ønsket meg noen pustepauser for riktig å kunne nyte at spenningen øker.