Havsang av Anne Østby

Havsang er en frittstående oppfølger til den nydelige romanen Biter av lykke som kom ut for noen år siden. Romanen er lettlest med med et budskap som de fleste av oss gjerne lytter til - anbefales!

Forlaget om handlingen:
I godt voksen alder forlot Ingrid, Sina, Lisbeth og Maya Norge til fordel for venninnen Kats kakaoplantasje på Fiji. Med varm sand mellom tærne og blomster bak øret kjempet, elsket og slet de seg fram til biter av lykke.

Det er Maraia som skal arve plantasjen og sjokoladefabrikken. Alt er for henne. Men Maraia må følge sin egen vind. Hun hører havsangen – den som både kan lokke mildt i måneskinnet og brøle i grusom og grådig storm. På Fiji er havet både venn og fiende.

Da en uventet invitasjon bringer de norske kvinnene og deres fijianske venner til Norge, er det duket for både friske kulturkollisjoner og følelsesladede møter med fortiden. Og for Maraias del gir turen ny innsikt om hva som skal komme til å forme fremtiden hennes.

Da jeg begynte på Havsang var minnet om Biter av lykke skjøvet bak i hukommelsen. Gleden var derfor stor da det gikk opp for meg, at jeg hadde et gjensyn med damene på Fiji i vente.

Den grønne bølgen er over oss, også i litteraturen, for som med flere av bøkene jeg har lest i høst har også denne et fokus på klimaendringer. Romanen setter søkelyset på vår kollektive samvittighet overfor kloden og hverandre, samtidig som den helt tydelig viser hvorfor det er viktig å ta ansvar for sitt eget liv.

Men, først og fremst er dette en medrivende og skjønn roman, det helt perfekte følge innunder teppet i godstolen nå i høst. Handlingen har en nerve, vil Armand rote det til denne gangen også? og hva med orkanen?

Jeg synker med på golvet, kjenner at det skjærer i hofta. Veggen vibrerer bak ryggen min, det er huset som rykker til i skrekk hver gang en bølge åpner kjempekjeften mot oss. Vi. Kan. Ta. Deg. Når. Vi. Vil. 

Anne Østby en mester med miljøskildringer, og har full kontroll på de ørsmå detaljene som kryper rett inn i hjerterota på en. Jeg kan nesten se for meg at jeg en gang vil komme til å påstå at jeg har vært på Fiji, og blir jeg tatt i den løgnen får jeg skylde på Anne.

Handlingen utvikler seg hele tiden, venninnegjengen har blitt eldre, og igjen fryder jeg meg over denne tematikken, som blir mer og mer aktuell også for meg. Mørke hemmeligheter blir avslørt underveis og gir en ekstra nerve, mens skildringene av Ateca som ser nordlyset fikk tårene mine til å trille. Det kom i det hele tatt masse varme tårer da jeg leste siste del av Havsang, noe som ga boken en ekstra prikk på terningen.

Romanen er deilig sanselig, skrevet i et ettertenksomt språk uten snev av pekefinger eller "selvutviklingsdilldall". Havsang engasjerte til tusen, og etterlot meg med et fornøyd smil på leppene.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2019

Sider: 368

Kilde: Leseeksemplar