Fjellturer og ferieturer

søndag 25. august 2019

Tyvetallet av Ketil Bjørnstad

Dette er den nest siste boken i mimreserien til Ketil Bjørnstad. Han har mye på hjertet, også denne gangen, for jeg tror dette er den lengste av bøkene. Jeg hadde trodd at dette tiåret skulle være lite interessant, men sannelig fenget Bjørnstads historie og syn på omverdenen også denne gangen.

Forlaget om handlingen:
En uvirkelig optimisme i månedene etter tusenårsskiftet erstattes av frykt og trusler etter terrorangrepene 9/11, og USAs invasjon i Afghanistan noen uker senere skaper en dramatisk destabilisering av Verden. Samtidig inntreffer det store forandringer i forfatterens privatliv. Samme år som USA går inn i Irak blir han far. Etter alle årene som barnløs gir den nye familiesituasjonen perspektiver som også får konsekvenser for Bjørnstads egne prosjekter. Familien flytter til Nordstrand, der forfatteren tilbragte de første årene av sitt liv. 

Samtidig mister han en nær venn og samarbeidspartner i Erik Bye, mens andre venner plutselig svever i livsfare. Finanskrisen nærmer seg. Børsene kollapser. Island går konkurs. Bjørnstad merker at noe også er fullstendig galt med ham selv, og når han må følge sine foreldre til sykehjemmet, får livet helt nye utfordringer.

Jeg lar forlagets oppsummering av denne detaljrike romanen også være min, for det er nær sagt umulig å skrive kort om handlingen. Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var de delene hvor Bjørnstad omhandler sine aldrende foreldre. Han skriver så ømt og respektfullt om dem og deres utfordringer, og stiller alltid sin egen person som skjold.

Måten denne historien er fortalt på er genial, for han trekker tråder til de foregående bøkene, men også til detaljer som er omtalt tidligere i denne boken. Han er flink å holde de forskjellige "karakterene" anonyme, og det føles aldri som han utleverer verken kone, datter eller foreldrene sine.

Det er veldig interessant å få presentert tyvetallets høydepunkter på denne muntlige og assosiative måten, samtidig som vi får være med musikeren og forfatteren Bjørnstad på sine utallige reiser rundt i verden.

Tyvetallet er en bok en kan mimre til, men mest av alt skildrer handlingen et liv som kunstner. Bjørnstads refleksjoner over de nære ting som barnløshet, alderdom og angst gjør lesingen sår og god på samme tid.

Det kunne ikke bli andre enn Anders Ribu som leste, for stemmen hans har blitt Ketil Bjørnstad sin. Han gjør en fantastisk jobb, det er en fryd å høre på. Jeg har også lest litt i boken som jeg fikk av forlaget, men med sommerens strikkeprosjekt, ble det mest lydbok. 


Utgitt: 2019
Spilletid: 29:42 minutter / 832 sider
Kilde: Lytte-/leseeks fra forlagene

9 kommentarer:

  1. Jeg kom aldri i gang med denne serien, selv om det egentlig er bøker jeg tror jeg ville likt. Jeg er nok på alt for mange bøker og alt for liten tid unnskyldningen akkurat nå :-)
    Ha en riktig fin søndag, Tine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne serien tar tid å lese, men med lydbok på bussen t/r jobb, (og med strikketøy) så går det som en lek. For meg har det blitt en grei repetisjon av hva som har foregått i verden siden jeg ble født :)

      Slett
  2. Denne har jeg gledet meg til lenge. Den skal bli med på sydentur om et par dager, og forventningene er ikke mindre etter å ha lest omtalen din!

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh... du kommer til å få en super sydentur!

      Slett
  3. Henger etter på disse bøkene men tar dem nok igjen etterhvert..:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du får ta dem på lyd, da går det lett unna :)

      Slett
    2. Hehe, nei lydbøker tar en evighet for meg.. Har lyd av Åttitallet, som jeg begynte på for et par år siden og enda ikke er ferdig med..

      Slett
  4. Fint å se at du også liker denne serien godt. Fin oppsummering - umulig å omtale alt fra denne boken, den inneholder det meste fra dette ti-året. Jeg likte også veldig godt sekvensen med foreldrene som eldes - vakkert beskrevet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du fikk med mye i din grundige omtale, likte å lese den :)

      Slett