På julaften finner Christine Steinmeyer et brev i postkassen fra en kvinne som sier hun vil ta livet av seg. Hun tror det er en feil, en dårlig spøk. Men når en innringer i Christines eget radioprogram beskylder henne for å ikke ha villet hjelpe kvinnen, skjønner hun at det er alvor. Snart skjer en rekke vanskelige ting. Det er som om noen har tatt styring på livet hennes. Alt som har holdt henne oppe, raser sammen til redselen får fullstendig overtak.
Samtidig mottar den sykmeldte kriminalførstebetjenten Martin Servaz en nøkkel til et hotellrom i posten. Et rom der en kunstner tok livet av seg et år tidligere. Noen vil sette han i sving igjen uten at hans overordnede får vite om det.
Bernard Minier kan dette med å bygge opp skremmende scenarioer. Førstebetjent Martin Servaz er med i alle tre bøkene, men bortsett fra det, er bøkene ganske så ulike. I denne utgivelsen dras vi inn i et "midt på lyse dagen mareritt". Christine opplever å bli beskyldt for de utroligste ting, og ikke bli trodd av de rundt seg. Etterhvert som dette utvikler seg blir hun mer og mer sårbar og ute av stand til å ta vare på seg selv.
Måten marerittet skrives frem på, gjør at jeg som leser aldri vurderte om det kanskje var Christine som var gal, jeg ble bare fryktelig frustrert på hennes vegne. Spørsmålet var hele tiden, hvem er det som er ute etter henne?
Handlingen veksler mellom Christine og Servaz, og det er ikke tvil om at de vil møtes etterhvert, kanskje det var derfor jeg ikke greide å bli så veldig redd for Christine, for førstebetjenten var allerede på sporet av henne tidlig i handlingen.
Selv syntes jeg at Christine tok mange uoverveide avgjørelser når hun omsider begynte å stå opp for seg selv, noen av dem så merkelige at jeg vil kalle dem ulogisk. Enkelte vendinger i en krimhandling må leseren tåle for at det hele skal gå opp, men i mine øyne vekslet hun mellom å være ufattelig naiv, og oppkonstruert selvstendig.
Servaz er sykemeldt og bare tidvis med i handlingen. Denne karakteren er glimrende skildret, selv om jeg godt kunne tenke meg å føle hans depresjon litt bedre.
Boken er på 576 sider, noe jeg tenker kunne vært kortet ned en smule. Yngve Berven som har lest inn lydbokversjonen leser veldig bra, og greide å komme seg gjennom det hele uten at jeg gjorde meg noen tanker om ham, bare om boken, og det er jo sånn det skal være. Dessverre er dette i mine øyne Miniers svakeste bok, så jeg håper han kommer sterkt tilbake neste gang.
Heartart har skrevet en flott omtale av boken
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2018
Spilletid: 19:06
Kilde: Lytteeksemplar
Hmm.. litt laber der, ser jeg. Likte boka jeg, men enig med deg lell. Bernier kan det med å skape spenning! Likte at Servaz var litt på siden av denne boka, så kommer han sterkere tilbake i neste. Som minner meg på... jeg må sjekke når neste bok ut blir tilgjengelig! (klarer ikke vente til den norske versjonen ;)
SvarSlett... ifølge fantasticfiction.com kommer neste bok ut: Night i august 2019, så vet man det.
SlettHeldige deg som kan lese på fransk, selv håper jeg at han har spisset pennen sin til neste gang :)
Slett...å nei nei, jeg leser engelsk - ikke fransk... Kanskje det er fransk den kommer på da? Humm.. det tenkte jeg ikke på. Ahh... Vel, jaja. Det er jo ikke som bøker er mangelvare der ute ;)
SlettFerdig nå jeg også.
SvarSlettEnig med deg. Det var mye fram, tilbake og sovepiller. Skjønner ikke dette med å legge seg å sove/dope seg ned, når man er livredd, frustrasjonen min gikk mer på hvordan Christine oppførte seg enn hvor ille ting var og hvem som stod bak. Ikke helt tilfredstillende oppnøsting/slutt, men liker bøkene og Servaz godt.
Jeg liker også hvordan han skriver, og er helt enig i det du sier om boken. Flere med hun gjorde mye "rart", for å få handlingen til å gå opp. Kjører uansett på med neste bok fra ham :)
Slett