Hadde jeg vinger - novellesamling av Margaret Skjelbred

Margaret Skjelbred har en lang rekke utgivelser bak seg, men Hadde jeg vinger er hennes første novellesamling. Jeg har tidligere lest både romaner, dikt og sonetter av henne, og har nå også frydet meg over de vakre novellene hun har tryllet frem.

Forlagets presentasjon:
En kvinne ligger for døden og ber datteren om å bli værende ved sengen. En jente kan ikke vente med å se venninnen sin igjen etter å ha vært syk noen dager. En gutt ser ikke hvor vondt han har det for kjærligheten til moren sin. Et ektepar sitter tett sammen på kirketrappen og minnes barnet de mistet. En gutt besvimer foran kvinnen i den røde folkevognen, hun som reiste og ble noe annet enn alle de andre i bygda.

Med små grep får vi innblikk i hele liv. Direkte og åpent, nesten tilforlatelig, blir leseren introdusert for mennesker midt i sorgen, i kjærligheten, i forelskelsen, i savnet, i lengselen. «Dette er for livet,» sier en av karakterene i Margaret Skjelbreds noveller, og det er nettopp slik det oppleves å lese henne.

Hadde jeg vinger er et knippe noveller som skildrer livet, slik vi kan kjenne det på kroppen. De er alle små historier hvor en liten tematikk kan skimtes, men det er mennesket og dets plass i verden som står i høysetet.

Det virker som at handlingen finner sted en god del år tilbake, noe som gir fortellingene et ferniss av ro, lavt tempo og ettertenksomhet. Ofte, men ikke alltid opplever vi det som skildres fra et barns syndpunkt, noe som også bidrar til dette litt tilbaketrukne. Når jeg leste befant jeg meg i historien, jeg var det trygge barnet som satt på et romslig fang, jeg var mottaker av kjærligheten som føltes betingelsesløs og ekte, og ikke minst, denne lille jenta som fikk læreren hjem på besøk, for en nerve!

I det skjulte kan en skimte tematikk som rommer konkrete ting som reservasjonsretten, selvmord og alkoholmisbruk, men det er relasjonene som skrives frem og de gode og såre følelsene, som opptar oppmerksomheten min.

Skjelbred har et nydelig språk, flotte karakterer og en måte å skrive noveller på som jeg liker. Her er det innledning og en liten spenningstopp, eller uventet slutt, som har en sammenheng med selve historien. Ett lite ordspill ble med meg ut av boken og inn i hverdagen:

Den som er imot, er en gulerot!

Beathe kaller novellesamlingen hjertevarm og skjør, og det kan jeg være enig i. Er du glad i noveller som rører ved noe i deg, bør du få med deg Hadde jeg vinger. 

Forlag: Tiden

Utgitt: 2019

Sider: 150

Kilde: Leseeks