Det er vakrest når det skumrer av Camilla Bøksle

Denne romanen skildrer alderdom og oppvekst i skjønn forening, men det er hovedpersonens barnebarn som er den som gjør sterkest inntrykk på meg. Dette er Camilla Bøksle sin debut som romanforfatter, en debut som gjør at jeg gleder meg til neste.

Forlaget om boken:
Camilla og farfar vandrer gjennom Kristiansands gater, gjennom barndommen til farfar, mimrer i gatene han gikk som barn. Han er på slutten av livet, hun snart midt i. Farfar forteller om en oppvekst forskjellig fra hennes egen, og gjennom deres tid sammen, gjennom hans minner og fortellinger, vokser et uventet vennskap frem.

Det er vakrest når det skumrer er en roman om familie og om å bli kjent med hverandre før det er for sent, en erindringsroman om de store linjene i livet – døden, kjærligheten og lengselen etter det fullkomne.

Forlag: Bokvennen

Utgitt: 14 februar 2019

Kilde: Leseeksemplar

Historien begynner tidlig, med farfars farfar som også het Birger. Vi hører om farfars oppvekst, hvor man kunne se mye elendighet i familiene i denne byen. Her er fattigdom, drukkenskap og psykisk sykdom, og alt ligger åpent for alle å se. Barna måtte stort sett klare seg selv, og ble i perioder skikket avgårde til familie i andre byer, av årsaker som ikke alltid var klare for barna.

I intervaller hører vi om dagliglivet til farfar, hvordan det arter seg nå, når han er blitt en gammel mann. "Her og nu er alt han har, gårsdagen finnes ikke og morgendagen er borte". Det er godt å lese hvordan Camilla tar seg av sin farfar, hvordan hun greier å sette seg inn i hans situasjon, og hvordan hun respekterer ham og finner små, enkle løsninger så hun kan bidra til at han får en fin hverdag.

Teksten er litt forvirrende, det tok tid før jeg fikk med meg tankesprangene, og de gangene det plutselig leses, drømmes eller resiteres. Språket er litt gammelmodig, eller er det den sørlandske dialekten som skinner gjennom, uvant er det i alle fall, men ganske fint.

Her er mange kontraster som når sjelslivet skildres på en øm og varsom måte, også avbrytes vi av Hitlerjugend og propagandamarsjer. Disse brå sprangene innimellom tolker jeg som den gamles litt forvirrede hjerne, som tar imot de impulser som dukker opp. Camilla justerer verdensbildet hans varsomt når de i hverdagen jobber seg gjennom sine små gjøremål. Vi vet lite om henne, men måten hun lar ham bruke tid der han trenger det, og det at hun føyer seg og tar hensyn, gjør henne til en minneverdig karakter, som det er verdt å ta lærdom av.

Det er vakrest når det skumrer er en dempet skildring av oppvekst i Norge, og om hvordan det kan oppleves når våre foreldre og besteforeldre begynner å trenge litt mer av vår omsorg og tid, enn det de har behøvd før. En roman jeg absolutt anbefaler videre!