Kobrahjerte av Toril Brekke

Etter å ha lest ferdig Kobrahjerte måtte jeg ha en pustepause. For en roman! Skulle ikke forundre meg om dette forblir årets beste leseopplevelse, for denne historien hadde absolutt alt.

Forlaget om boken:
Året er 1965. Agathe er 16 år og begynner på musikklinjen på Nissen, men er mest opptatt av å bli voksen fort. Hun vil forstå hvorfor moren fikk et barn hun ikke ønsket seg. Hvorfor kusinen Madeleine er så mismodig, selv om hun er forlovet med den vakre Ahn Jean. Og hvordan det er å være Inger, bestevenninnen som ble utsatt for overgrep da hun var tretten år. Nøkkelen til kunnskap må ligge i å miste dyden, tror Agathe, og hun leter etter en passende kandidat.

Agathe får raskt mer kjærlighetserfaring enn hun hadde tenkt seg. Med nyervervet kunnskap kaster hun seg både inn i Oslos utelivsmiljøer og de store politiske diskusjonene på midten av 60-tallet. Men får de nye, overveldende erfaringene Agathe til å forstå seg selv, moren og venninnene bedre?

Når en leser forlagets introduksjon til boken, kan en tro at dette handler om en tenårings famlende seksualitet. Det gjør det ikke, for her møter vi en ung reflektert kvinne som ønsker å forstå, både seg selv og menneskene rundt seg.

Fra sin kusine i Paris får hun, sammen med en beskjed, tilsendt boken Le deuxième sexe (Det annet kjønn) av Simone de Beauvoir. Beskjeden lyder "få deg en elsker", noe Agathe finner litt underlig, siden hun aldri har hatt en kjæreste.

Beauvoirs roman handler om kjernefamiliens tvangstrøye og mennenes dominans, det er en feministisk roman, som gjør sterkt inntrykk på hovedpersonen vår, siden hun selv lider under at moren har stukket av fra familien. Kjernefamilie og likestilling er sentrale tema i boken, men den ene karakteren er vietnamesisk og vi befinner oss i 1965, så tematikken strekkes lengre enn som så.

Karakteroppbyggingen er helt formidabel i denne historien. Vi møter først en ung jente som er stille og usynlig. Hun er ikke deprimert, men melankolsk og likeglad med det meste. Hun føler nederlaget på kroppen når hun ikke tør å gjøre det hun vil, og spør seg selv hele tiden "vil jeg være tydelig i verden?"

I fortsettelsen dreier handlingen seg vekk fra Agathes person, og over på de store spørsmålene. Hun melder seg ut av statskirken og nekter å gå med Nei til atomvåpen merke, selv om hun er motstander av atomvåpen. På skolen går de politiske diskusjonene varm, og fremdeles ble betegnelsen "kommunist" slengt etter de som hadde en mening hvor dette kunne hefte seg. Hun forstår at mormoren og morfaren er uenige i sentrale spørsmål, og voksen som hun er, ber hun dem om hjelp til å gjøre seg opp sin egen mening.

Kobrahjerte er en roman med høy fremdrift, teksten er lineær uten tilbakeblikk og digresjoner, så leseren kan gi all oppmerksomhet til det som skjer. Romanen er handlingsmettet, alle karakterene er der av en grunn, og har en viktig rolle. Mot slutten begynner spenningskurven å peke merkbart oppover, og selv om avslutningen er temmelig avklart, satt jeg igjen med tanker om at det egentlig var litt trist det som skjedde på slutten.

Toril Brekke bruker et nydelig språk i romanen sin, og greier med denne historien å fengsle meg totalt. Etter endt lesning følte jeg at hun har røsket litt i meg, og fått meg til å tenke.

Jeg kan ikke si annet enn at denne MÅ du lese! 

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2019

Sider: 288

Kilde: Leseeksemplar