Farmor er hippie av Målfrid J.Frahm Jensen

Diktlesesirkelen er i gang igjen i Artemisias Verden, og første tema ut er humor. Jeg har lest noen  diktsamlinger som med sitt skråblikk på saker og ting gjør leseopplevelsen ganske morsom, men jeg ville finne meg noe helt nytt. Som den stolte farmor jeg er, falt jeg for Målfrid J. Frahm Jensen sin samling av barnedikt for voksne, og vil i denne runde dele noen godbiter herfra. 

Diktene hennes er nydelig illustrert av Per Dybvig. Både diktene og tegningene taler sterkt og klart på egenhånd, men sammen gjør de dette til en flott lesestund for den som er i det rette humøret. Ta på deg drømmebrillene og bli med på en surrealistisk ferd!

Det er ikke den latterlige humoren som står i høysetet her, men den som får deg til å senke skuldrene, og drømme deg tilbake til en hverdag med mindre mas og jag. Diktene fikk meg til å vurdere hva jeg kan gjøre med mitt liv for å oppleve det som hakket mer nedpå.
I tillegg har Målfrid Jensen en sårhet i tekstene sine, som tar brodden fra de detaljene som går litt over toppen, noe som gjør tekstene totalt sett til noe jeg lett kan relatere til.

Da jeg lese diktet Farmor er hippie for andre og tredje og fjerde gang, forestilte jeg meg at det er min skjønne lille Oda som har skrevet dikt til farmoren sin ☺☺☺ Dette diktet, som har gitt tittelen til boken er det første diktet i samlingen, og lyder sånn:

farmor er hippie
nei, ønsker hun var
hun elsker mange, men mest bestefar

hun tegner et tegn
make love, not war
spiller luftgitar med blomster i hår

kjole som flagrer 
kropp som er naken
takker min Gud, jeg ser ikke baken

hun plukker sin sopp
koker pussig te
og ser mot månen, en ost faller ned

osten må lagres
en Jarlsberg, se her!
musene danser, de ser hvor den er


så hviler hun seg
på moskusskinnfell
som savner sin kjærest på Dovrefjell

moskusskinnfellen
sensommer og vin
kvelden er sliten, men farmor er fin

jeg elsker farmor
og klassisk gitar
blomster og bier, og tippoldefar

I fortsettelsen blir det litt mer vågalt, når farmor driver med svartebørshandel, røyker hasj og flipper helt ut. Men, det ligger også et alvor i diktene, som i alle fall jeg kan relatere til. Vonde hofter, matkick og et snev av ensomhet syder gjennom de, definitivt vakre setningene. Diktet Med vonde hofter begynner sånn:

med vonde hofter

de drikker sin vin

og døyver smerter med tonic og gin

pensel og lerret 

tynner og olje

grandmoster maler farmor som kolje

Illustrasjoen fra diktet Farmor rir gampen traff meg midt i hjertet, jeg som elsker å ligge i badekaret med skum til oppover ørene (men uten sigaren) Jeg undrer meg litt over denne stakkars fortellerstemmen, får inderlig håpe intet barnebarn har fått oppleve farmoren sin på denne måten. Diktet lyder sånn:

farmor rir gampen 

og damper "sigar"

jeg tror jeg må rope på bestefar

hun skritter gampen 

i blomstermarken

og mimrer om gamle Sandvedparken

nå røyker hun 

nok den gamle hampen

farmor må hvile, men først i stampen

bestefar, kom!

farmor må inn!

hun trenger lavendel og måneskinn

champagne nytes

i bobleskumbad

jordbær fortæres på visumsøknad

i bobler og skum

farmor forsvinner 

med litium og havfruefinner