Hvorfor ytre høyre vinner debatten av Eivind Trædal

Eivind Trædal er forfatter og sitter i bystyret i Oslo for MDG. De mest politisk interesserte i dette landet kjenner ham nok fra deltagelse i debatter på tv og radio. Jeg er ikke spesielt politisk interessert, men denne boken forklarer en del ting, som har undret meg i lang tid. Boken anbefales!

Forlaget om boken:
Syv år er gått siden 22. juli, men ideene til Anders Behring Breivik har ikke blitt diskreditert. Tvert imot har de blitt mer utbredt. Ofrene for terroren hetses, og konspirasjonsteoriene blomstrer. Hva skjer?

Ytre høyre stormer fram i hele Vesten, særlig via internett. I Norge drar sider som Human Rights Service, Document og Resett debatten i sin retning, med støtte både fra regjeringen og milliardærer. Islamofobi er dagligdags, og solidaritet med flyktninger blir framstilt som enten naivt eller tyrannisk.

Trædal viser hvilke knep ytre høyre bruker for å vinne kulturkrigen, og hvordan vi, den liberale og solidariske majoriteten, bør svare på trusselen. Første råd? Å stille opp til kamp.

Eivind Trædal er opptatt av, at vi ikke må normalisere rasistisk og hatefullt tankegods i norsk offentlighet. Denne boken ble til etter en provoserende debatt på NRK 18, hvor NRK hadde gjort noen elendige redaksjonelle valg. Det som kunne blitt en givende debatt om polarisering, ble på grunn av et innfløkt debattklima kun et sirkus, og det i beste sendetid.

For meg som ikke er spesielt opptatt av politikk, ble dette en særs lærerik bok å lese. Tenker alle som følger debatter på tv, vil ha godt av å vite mer om hvordan dynamikken er i en intervjusituasjon, og hvordan de forskjellige politiske meningene står i forhold til hverandre.

Trædal tar oss med inn i det politiske økosystemet på nettet, og forklarer med enkle ord retorikken de tre største aktørene bruker. Her er det ingen "Vær varsom-plakat" og falske nyheter og villedende overskrifter er flittig brukt for å fremme saken.

Hvor kommer alle de reaksjonære ideene fra? et av svarene til Trædal bygger på majoritetens identitetspolitikk som baserer seg på statusangst som er særlig utbredt blant eldre, hvite, heteroseksuelle menn. Høyreestremisme i Norge har beveget seg fra gata til data, etter som de som forfekter disse ideene har blitt eldre.

Utviklingen som har funnet sted med tanke på sosiale medier, og den enkeltes mulighet til å uttrykke seg, er interessant å lese om. Den historiske parallellen som trekkes mellom hvordan oppfinnelsen av boktrykkerkunsten ga grobunn til opplysningstiden, og hvordan det ikke ble fred før leksikonet ga oss en kilde til etterprøvbar kunnskap, er tankevekkende lesning.

Det har gått den veien at ideer som før 22 juli var marginale synspunkter nå står sentralt i den populistiske høyresidens retorikk. Det Trædal belyser er skremmende, og selv ble jeg kald, trist og ikke så lite rystet, da jeg leste denne uhyre viktige boken han har gitt ut.

Forlag: Spartacus

Utgitt: 2018

Sider: 175 + noter

Kilde: Leseeks