Sjøen om vinteren av Sivert N. Nesbø

Sivert N. Nesbø kommer fra Førde men har slått seg ned i vakre Bergen. Han debuterte som forfatter for fem år siden, men hans tredje bok Sjøen om vinteren er mitt første møte med ham.

Forlaget om boken:
Sjøen om vinteren handlar om tolv år gamle Eli, som gradvis erfarer ei djupare forståing av tilværet. I løpet av nokre månader, frå sommar til sein haust, spelast relasjonen mellom Eli og dei som omgjev henne ut, og i særleg grad forholdet til faren. Sjøen om vinteren er ein roman om den ungdommelege erkjenninga av kor skøyre grensene i livet er, mellom det som er og det som kanskje ikkje lenger kan vere.

Forlag: Tiden
Utgitt: 2018
Sider: 134
Kilde: Leseeks

I denne historien skjer nær sagt alt mellom linjene. Det ytre hendelsesforløpet kan om man vil oppsummeres med et par linjer.


Det er ikke i det ytre man finner de treffsikre skildringene Nesbø så innsiktsfullt skriver frem. Eli befinner seg i en brytningstid hvor barndom og ungdom overlapper hverandre. I denne tiden vet hun instinktivt at en epoke er forbi, og at andre voksne krav stilles til henne.

Vi er med henne i møte med den kjærlige bestefaren, som ser henne for den hun er. Han lar henne være liten samtidig som han behandler henne med respekt og anerkjenner alderen hun er på vei inn i. Foreldrene derimot holder ting tilbake, noe som gjør at Eli blir usikker og føler seg "lurt", når de vet ting de ikke vil dele med henne.

Storebror Magnus er bare et par år eldre enn henne, men allerede i gang med en ungdomstid som Eli vet vil komme for henne også. Forfatteren har et skarpt blikk når han skildrer disse små men sterke følelsene som kan prege en usikker ungdomstid.

I tilbakeblikk får vi høre om en episode på leirskolen, en hendelse som har satt spor og vært med å forme henne som menneske. Som leser sitter jeg å kjenner på akkurat den samme opplevelsen, og kan i retrospektiv peke på hendelser førti år tilbake, som jeg nå vet, aldri vil slippe taket.

Sjøen om vinteren er en sånn roman som gjør noe med deg. Den får deg til å forstå noe om relasjonen mellom mennesker, og hvordan tilsynelatende små, uskyldige eller enkeltstående hendelser kan sette spor og lage arr i et annet menneske.

Dette er en ettertenksom roman for voksne. Her er det ingen skildringer av 12-åringers fjas og forelskelser, for å kjenne seg igjen i betraktningene i denne historien, bør en nok ha satt inn litt i erfaringsbanken.

Beathe har også skrevet om boken, og jeg er helt enig med Ellikken,
som også har lest og likt romanen, 
den fortjener et langt liv og mange lesere!