Denne sorgen. Enten, ikke å ha tid nok. Eller, ikke å kunne trekke seg ut i tide. Å ville skape noe. En ting, et hus, et barn, et lys, en setning. Å måtte stå ved denne skapningen, livet ut.
Tre kvinner bor sammen. Selv om de er svært forskjellige, fungerer samlivet på et vis. Så flytter en fjerde kvinne inn, og alle reglene endrer seg. Det er som om den nye kvinnen er en negativ katalysator for de mest ekstreme egenskapene hos hver av dem, og kollektivet trekkes inn i en nedadgående spiral.
Med humor, utforsker Ida Hegazi Høyer relasjonelle spill både i og utenfor individet. Hva skjer når behov blir så sterke at kompromisser er umulige? Hvilke grenser kan overskrides i jakten på å skape noe?
I romanens begynnelse møter vi en navnløs jeg-person, hvis øyne vi ser med. Hun liker øl og kampsport og lever ut sin skapertrang gjennom små prosjekter som blir mer eller mindre vellykket.
Hun bor sammen med vakre energiske Elena, og Malene som er nær sagt sengeliggende, og så depressiv at de to andre må pleie henne som et lite barn. Elena, som drikker coctails, er lett til sinns og som blender alle med sitt engasjerte vesen, er den som tar ansvar i husholdningen.
Så møter de forfatteren A på flyplassen. Hun er hard og skarp og eier ikke evnen til sosialt samspill, men hun blir med dem hjem og installerer seg i leiligheten. Når hun skal jobbe krever hun mye av de andre, "jeg" får ikke drikke øl, alle må være stille eller ute av huset, men samtidig er det de tre jentenes liv skrivingen inspireres av. Hvis denne karakteren har kommet ut av Høyers egen kamp for å skrive en roman, synes jeg synd på henne.
Dette er en ordrik roman, og jeg brukte forbausende lang tid på å lese den, for forfatteren har lekt seg med språket, og gir oss ord som: relasjonelle, værende, ondtroende, tvilfrihet, nattforlis, fjernliggjøre etc. Meningen kommer frem av konteksten, men mange av setningene ble for konstruerte til at de ga mening for meg.
Mennesket er et vesen som fullstendig unyttig og rotløst beveger seg fra sted til sted med visakort og telefon, bare for uansett å ende opp i samme hus man startet fra. Et utelukkende konstruert vesen. Bestanddeler: disiplin, dekadanse og angstregulering. Ikke mer. Det preikes konstant, menes og markeres i det evinnelige, danses litt en sjelden gang.
I starten av romanen er kontrastene mellom jentene store, men etterhvert sauser de fire damene seg inn i et liv hvor de alle er avhengig av hverandre. Når Elena får et munnsår, og mister all sin initiativ og positivitet, blir de prisgitt hverandre.
Romanen skildrer virkningen vi har på hverandre, hvilke premisser vi lever under og hvilke prinsipper vi må gi på båten for å få lov å være en del at et hele. Det handler om å være menneske i samspill og relasjon med andre mennesker, men etterhvert som historien skrider frem og blir mer og mer burlesk, mister den sitt menneskelige utgangspunkt.
Skildringene av måten denne forfatteren jobber på er spennende, og kanskje et lite sleivspark til virkelighetslitteraturen vi ser så mye av om dagen. Det at hun ikke klarer å snakke i forsamlinger og sender Elena avgårde i sitt sted er en morsom tanke, men gjennomførbar?
Hovedpersonen mister sin personlighet når hun slutter å lage keramikk og gir opp grønnsakshagen. Hva lever hun av? hva lever Elena og Malene av? disse spørsmålene "poker" meg gjennom leseprosessen.
Hva er vitsen? svarer Malene til de andres mange forsøk på å få henne ut av det mørke, stinkende rommet sitt, hvor hun spiser og doper seg og klipper istykker blader. Elena stikker av med jeg-personens Thomas, uten at hun blir noe sur av den grunn. Eller er det en annen Thomas? jeg er litt forvirret...
Symbolene er mange, hva er det med det munnsåret, som vokser seg ut over alle breddegrader i det vakre ansiktet til Elena? Og skapet, som havner i leiligheten, flytteeskene eller fugleungene? Hjelp! Det er forvirrende og slitsomt å være menneske, å skulle forholde seg til andre mennesker, men jeg klarte egentlig ikke å synes synd i disse fire damene, selv om det virker som de går til grunne.
Ida Hegazi Høyer har muligens skrevet en litterær høydare med denne romanen, men når det absurde begynte å overta handlingen, ramlet jeg dessverre av. Interessen min beholdt hun imidlertid, for i min naivitet, håpet jeg på en samlende eller forklarende slutt.
Forlag: Tiden
Utgitt: 2018
Sider: 280
Kilde: Leseeks
Synd ikke boken nådde helt opp! Jeg ble veldig nysgjerrig etter å ha lest omtalen sin så jeg må dytte boken litt lenger opp på TBR-listen.
SvarSlettDet er ingen tvil om at Høyer har en særegen stemme, det har hun alltid hatt, denne gangen virker det som hun har tatt den litterære stemmen til helt nye høyder?
Ble litt skuffet ja, ikke til å legge skjul på det, men så liker jeg ikke å jobbe så voldsomt når jeg leser :) Gleder meg til å høre hva du og andre synes om boken.
SlettJeg synes du har skrevet et god og interessant omtale, nok til å få meg nysgjerrig. Men jeg skjønner hva du mener med ordspill, nyord- at det kan bli mye og virke oppkonstruert.. Hun tok jo litt av i den fabel-aktige Øde også.
SvarSlettJeg har lest en anmeldelse av denne boka og den var sånn passe begeistret. Husker ikke hvilken avis det var..men den ga meg ikke lyst til å lese boka med det første. Så vi får se- Det er så mange bøker å lese der ute, også denne bokhøsten. Det blir alltid leftovers fra bokvåren før, bokhøsten før, osv- og så samler det seg opp siden jeg ikke rekker å lese alle nyhetene jeg vil engang.. Skjønner ikke at du greier over så mye som du gjør, altså.
Nå skal jeg lese Dronen av Lindell..
Det er sant, vi må prioritere og det kjekkeste er å lese bøker som lett faller i smak. Etter å ha lest noen omtaler fra "forståsegpåere" som heller ikke var begeistret burde jeg slått meg til ro med at dette ikke var en innertier, men jeg føler at det er mer ved boken enn jeg fanger opp. Vel, vel... kos deg med Dronen :)
SlettTakk 😃 den starter bra . Tenkte på om Lindell bare skriver bedre og bedre, eller om det sier mer om den oversatte krimboka jeg nettopp leste ;-
SlettBra og informativ omtale. Du er god til å la meg "se" din leseopplevelse.
SvarSlettJeg elsket Unnskyld men fant ikke tonen med Fortellinger om Øde. Og tror ikke jeg kommer til å prøve meg på denne
Leseopplevelsen er det jeg prøver å formidle, det er så mange andre som tar seg av de litterære styrkene til bøkene. Takk for fine ord :)
SlettEnda en bok jeg har planlagt å lese, men skyver foran meg en tid enda. Skal ut å reise en ukes tid framover, så nå må jeg prioritere lett underholdning på eBokBib. Drar ikke på bøker lenger.
SvarSlettDa jeg var i Madrid reiste jeg med kun Lillegraven sin nesten utleste bok i kofferten (fordi jeg ikke greide å legge den igjen hjemme...) Kindelen min er flittig brukt når jeg er på tur :) iPadden er dessverre død og begravet.
SlettJeg tenker jeg dropper denne.. Trur jeg har lest bare ei av de forrige bøkene hennes, mulig det var "Unnskyld" og jeg mener å huske jeg likte den godt, men som deg er jeg ikke akkurat overbegeista for bøker som må tolkes for mye. Det er greit at man av og til må "jobbe seg inn i" en roman, men det bør jo helst løsne innen rimelig tid! Erfaringsvis går man ikke tom for lesestoff selv om man kan stryke ei og anna bok fra eventuelle leselister ;o)
SvarSlettMå innrømme at etter å ha lest Unnskyld, som jeg ikke likte, sliter jeg med å plukke opp av bok av Høyer igjen... Godt mulig andre bøker av henne er strålende, men... ;-)
SvarSlett