Høsten 1793 blir et lik funnet i Fatburen i Södermalm, en innsjø forurenset av byens søppel. Den døde har verken armer eller ben, men skadene er ikke av nyere dato.
Cecil Winge har vært Stockholms politikammer behjelpelig med sitt intellekt før. Nå skranter helsen, men det er umulig for ham å ikke gjengjelde en tjeneste. Tiden er knapp, og vinteren skal bli den vanskeligste Stockholm har hatt på mange år.
Fra fire fortellerperspektiver avkler Niklas Natt och Dag den sengustavianske perioden sin staselighet og prakt. Han avdekker en æra av kjøtt og blod, lidelse og fortvilelse, men også håp og vilje til forandring, og det som sådde frøene til vårt eget samfunn.
Politimester Norlin har ikke tid til å ta seg av mordetterforskning, så når torsoen dukker opp i innsjøen, presser han den tidligere militære Cecil Winge til å hjelpe seg, en siste gang. Winge er en lite karismatisk mann i tredveårene, som av uforståelige grunner har gått fra sin vakre kone, og som nå lever et usselt liv på et leid rom hos en repslager.
Grunnen til øvrighetens merkelige prioriteringen av tid og resurser er kong Gustavs frykt for den franske revolusjonen idèer. Nå bruker han resursene sine på å følge opp sladder og småpøbler, mens baron Reuterholm krever politimesterens fulle oppmerksomhet på andre trivielle småsaker.
Den som fant liket var den enarmede krigsveteranen Mickel Cardell, som nå livnærer seg som seperasjonsvakt. Han tar også strøjobber som innleide muskler på vertshus, for å få en kjærkommen ekstra skilling til mat. Livet på vertshusene er brutalt, en skald blir mobbet og Cardell tar affære. Gjestene sloss så både tenner og øyne fyker, blodet spruter utover bordene, armer og neser brekker, men Cardell får dem ut. Isak Reinhold Blom er takknemlig, og når det viser seg at han er sekretær på politikammeret, får Cardell anledning til å spørre ham ut om Cecil Winge.
Når utgangspunktet for historien godt og vel er befestet begynner del to, som fremstår som et brev som unge Kristoffer Blix skriver til sin søster. Det er en forferdelig historie, som belyser spørsmål rundt den lemlestede kroppen som Cardell og Winge etterforsker. Det er bare til å holde seg fast, for disse skjebnene er ikke for lesere med sart mage.
I del tre møter vi Anna Stina, vi hører om hennes oppvekst som farløs jentunge med en hardtarbeidende og ensom mor. Anna Stina har en dårlig dag, hvor hun først blir voldtatt av bestevennen sin, når hun avviser hans tilnærmelser. Like etter blir hun anklaget av kirken for hor, fordi hans foreldre har sagt at hun har ført deres sønn ut i fordervelsen. Samme dag dør moren og helt alene må hun stå opp for seg selv for kirkens menn. Det var ikke vanlig at tiltalte fikk forklare seg på denne tiden, og når hun sier nei til prestens tilbud om avlat og forsoning, er hun ille ute.
1793 er en roman med godt driv, men del tre har et tydelig dropp i intensitet som gjør kraftig utslag på min interesse. Jeg kjedet meg gjennom en haug med detaljer i midtpartiet, men så snart handlingstråden med Anna Stina flettes sammen med resten av handlingen, begynner intensiteten og min interesse å bygge seg opp igjen. Slutten byr på overraskelser, og når Winge og Cardell etterhvert finner ut hvem ugjerningsmannen er, og senere hvem offeret er, byr deres historier på spennende innspill. Alt i alt er dette en godt skrevet roman, med gode karakterer, et spennende plott og glimrende skildringer av Stockholm i lys av revolusjonen.
I etterordet kan en lese at årstallet 1793 ble valgt, ikke fordi det var den kaldeste vinteren i manns minne, men på grunn av historien til de tre påfølgende politimestrene Norlin, Liljensparre og Ullholm, som er faktiske personer som regjerte i Stockholm på denne tiden. Andre detaljer og historiske navn er også korrekte i følge forfatteren, noe som gjør romanen interessant, i tillegg til spennende.
Når utgangspunktet for historien godt og vel er befestet begynner del to, som fremstår som et brev som unge Kristoffer Blix skriver til sin søster. Det er en forferdelig historie, som belyser spørsmål rundt den lemlestede kroppen som Cardell og Winge etterforsker. Det er bare til å holde seg fast, for disse skjebnene er ikke for lesere med sart mage.
I del tre møter vi Anna Stina, vi hører om hennes oppvekst som farløs jentunge med en hardtarbeidende og ensom mor. Anna Stina har en dårlig dag, hvor hun først blir voldtatt av bestevennen sin, når hun avviser hans tilnærmelser. Like etter blir hun anklaget av kirken for hor, fordi hans foreldre har sagt at hun har ført deres sønn ut i fordervelsen. Samme dag dør moren og helt alene må hun stå opp for seg selv for kirkens menn. Det var ikke vanlig at tiltalte fikk forklare seg på denne tiden, og når hun sier nei til prestens tilbud om avlat og forsoning, er hun ille ute.
1793 er en roman med godt driv, men del tre har et tydelig dropp i intensitet som gjør kraftig utslag på min interesse. Jeg kjedet meg gjennom en haug med detaljer i midtpartiet, men så snart handlingstråden med Anna Stina flettes sammen med resten av handlingen, begynner intensiteten og min interesse å bygge seg opp igjen. Slutten byr på overraskelser, og når Winge og Cardell etterhvert finner ut hvem ugjerningsmannen er, og senere hvem offeret er, byr deres historier på spennende innspill. Alt i alt er dette en godt skrevet roman, med gode karakterer, et spennende plott og glimrende skildringer av Stockholm i lys av revolusjonen.
I etterordet kan en lese at årstallet 1793 ble valgt, ikke fordi det var den kaldeste vinteren i manns minne, men på grunn av historien til de tre påfølgende politimestrene Norlin, Liljensparre og Ullholm, som er faktiske personer som regjerte i Stockholm på denne tiden. Andre detaljer og historiske navn er også korrekte i følge forfatteren, noe som gjør romanen interessant, i tillegg til spennende.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Sider: 384
Kilde: Leseeks på Kindle
Spennende! Denne får jeg sjekke ut litt mer!
SvarSlettKjekt å høre at jeg kunne friste deg til å reise tilbake til 1700-tallet. At vi befinner oss i Sverige var noe nytt, så jeg likte boken godt.
Slett