I min fars hus av Ingegerd Henriksen

Det er alltid spennende å lese debutanter, og spesielt når det er en fersk forfatter som har jobbet med tekster i mange år. Ingegerd Henriksen har virkelig noe på hjertet når hun nå debuterer som forfatter, dette er heftige saker!

Forlaget om handlingen:
Catharin er fem år og burde ha vært et lykkelig barn. Far er prest, mor en vakker sykepleier. Men alt er ikke som det skal i huset. Catharin er redd hun ikke vil oppleve den neste fødselsdagen sin. Er det ingen voksne som kan se hva som skjer? Dette er en sterk fortelling om misbruk av barn. Teksten er unik fordi det er barnet selv som forteller på sin enkle, naive måte. Historien vil fange deg, og det vanskelige overskygges av behovet for å lese mer. Ingegerd Henriksen har bakgrunn som lærer i ungdomsskolen, har vært skrivende journalist og tekstforfatter i reklamebransjen. De siste 35 årene har hun vært programleder og reporter i NRK Radio.

Forlag: Juritzen

Utgitt: 2018

Sider: 304

Kilde: Leseeks

Jeg må bare advare deg med en gang, denne romanen er vond å lese. Skildringene av seksuelt missbruk av barn er intense, og i min beskyttede verden tenkte jeg at dette ikke er realistisk. Heldigvis fortsatte jeg lesingen, (for jeg var fristet til å legge fra meg boken) for historien som utspiller seg, og skildringen av livet til lille Catharin, er glimrende fortalt.

Historiens ramme er noe vag. Familien bor på landet, et stykke utenfor Oslo, og vi befinner oss muligens på femtitallet. Tidsrammen er ca 10 måneder, så det er en fortettet historie som utspiller seg.

La de små barn komme til meg, hindre dem ikke, sa han med prestestemmen. Tenk dette sa Jesus om de små barna han ville skulle komme bort til Ham. Han så på meg med sengeøyne. Så smilte han til Iris med det smilet alle damer var så glade i. 

Det er ikke tvil om at Ingegerd Henriksen kan skrive, hun holder nok tilbake, så leseren kan undre "er dette det jeg tror det er..." Hun har et nydelig språk, og Catharins lek med ord og hennes "taletrengthet" gir romanen et sterkt tiltrengt humoristisk tilsnitt. For tematikken er ikke noe å le av, men det var det med galgenhumor da.

Romanen viser hvor viktig det er å ta barn på alvor, å lytte til det de sier og tørre å bry seg nok, til å ta affære. Dette er glimrende litteratur, som jeg gjerne anbefaler videre!