Erika Fatland er en av Norges mest spennende sakprosaforfattere. Hun fikk sitt store gjennombrudd med boka Sovjetistan i 2015. Nå har hun vært på en ny eventyrlig reise, denne gangen langs Russlands enorme grense – fra Nord-Korea i det fjerne Østen, langs Kaukasus, over Det kaspiske hav og Svartehavet. Vi blir med henne til Ukraina, der president Putin ekspanderer, og opp gjennom Øst-Europa, til vår egen grense mot Russland.
Endelig tar hun båt gjennom nordøstpassasjen – en båtreise som har blitt mulig etter klimaendringene. Med kunnskap om landene og deres historie og gjennom menneskemøter viser Erika Fatland hvordan disse svært ulike landene alle påvirkes av sin mektige nabo.
Etter å ha lest hundre sider hadde jeg skrevet to sider notater i kladdeboken min, og satt inn flere merkelapper, så det er ikke tvil om at denne historien fenget. Utfordringen ble å få frem essensen av boken, uten å forskrive seg ☺
Jeg elsker kart, og i denne boken får vi kart vi kan forholde oss til gjennom lesningen. Det er mange steder jeg har hørt navnet på, men ikke vet hvor ligger eller historiene som knyttes til stedet. Som Beringstredet, historien om skatteinnkreveren Dezjninov som allerede på 1600-tallet var den første som oppdaget snarveien til Amerika, og Berings rolle var spennende lesning.
Handlingen begynner med slutten av Erika Fatlands reise, fra Anadyr til Murmansk. Spørsmålet "Hva innebærer det å ha verdens største land som nabo?" blir plantet i hodet til leseren, et spørsmål som har mange svar, minst 14 for skjellige, siden Russland har så mange naboland. Denne delen av reisen går med båt, og hun reiser sammen med et knippe erfarne ekstremturister, noe som gjør historien morsom å lese.
Det første nabolandet Fatland besøker er Nord-Korea, et land som er spesielt på mange måter. Hun reiser som turist i en flokk med andre nysgjerrige, og blir tatt med på Gavemuseet, Revolusjonsmuseet, på biblioteker, til statuer, fabrikker og et uendelig antall konserter holdt av barn, strengt registrert for turistene. Forholdene der er ikke noe nytt, men detaljene er mange og interessante.
Vi får høre om Nikolaj II`s fall og det russiske imperiets undergang. Romanovene har jeg nettopp lest en roman om, og det var spennende å høre om deres historie fra en annen vinkel. Kina har en betydelig større grense til Russland enn Nord-Korea, og historien derfra er også spennende lesning. Herfra tar hun tog fra Beijing til Mongolia, og nå tas vi med helt tilbake til 1200-tallet da den fryktede Djengis Kahn levde.
Vi besøker Kaukasus og Kasakhstan, hvor vi får høre om kosmodromen Bajkonur som er verdens første og fremdeles største rakettoppskytningsbase. Etter å ha dradd gjennom Aserbajdsjan og Georgia kommer vi så til Europa. Vi nærmer oss krigen, og historiene bærer preg av grusomhetene som har funnet sted i Ukraina. Veien videre gjennom Balkan og Finland til Norge er mindre preget av fremmed kultur og ukultur, så mot slutten av boken sitter jeg med en følelse av å kunne puste lettet ut. For en tøffing hun er Erika Fatland, som uredd oppsøker det fremmede på denne måten!
Gjennom sine møter med vennlige og generøse mennesker som har fortalt sin historie, skildrer Erika Fatland et land med store variasjoner. Utfordringene med selve reisen er en del av denne fortellingen, utfordringer som i ettertid nok kan ses på med et smil om munnen, men jeg ville ikke vært i forfatterens sko ved mange av disse korsveiene.
Grensen fremstår som saklig og sannferdig, den avsluttes med litteraturliste, oversikt over noter og en appendiks som gjør det lett for leseren å følge opp noe som er spesielt interessant. I tillegg til å være lærerik var den underholdende og medrivende så det holdt, og du trenger ikke være spesielt interessert i Russland for å ha glede av å lese boken.
Andre bloggere om boken: Artemisias verden, Lese og reiselyst, BokbloggBerit, Minbokogmaleblogg, Bokstavelig talt og Hedvigsbokhjørne.
Forlag: Kagge
Utgitt: 2017
Sider: 603
Kilde: Leseeks
Jeg driver å leser denne jeg også. Veldig enig med deg at det er flott med kart så vi kan følge med, men jeg synes ikke kvaliteten på bildene ikke er så gode. Ser at de er tatt fra bussvinduet osv, slik er enkelt å redigere vekk.
SvarSlettJeg skal prøve å bli ferdig i løpet av sommeren en gang.
Takk for nok en god omtale og en påminnelse! Jeg så at Storytel får denne en av de første dagene- lest av forfatteren- så da må jeg nok aktivere abonnementet mitt der. Pluss at jeg får ta en tur innom biblioteket så jeg kan supplere med kartene som av naturlige grunner faller bort i ei lydfil ;o)
SlettJeg har ikke funnet noe spennende hos Storytel, så jeg har ikke abonnert ennå, men Grensen er en skikkelig godbit :)
SlettIngun, jeg la ikke merke til kvaliteten med kartene en gang. For et trenet øye er det nok litt irriterende, siden du mener det er lett å fixe :)
SlettJeg tenkte også på det Ingun skrev om kvaliteten på bilder, at det hadde vært enkelt å redigere slik at man ikke så kanten på bussvinduet etc. Uten at jeg har sett boka/ bildene selv enda, tenker jeg at nettopp det uredigerte kan være med på å gjøre boka "råere" eller mer ekte, om dere skjønner hva jeg mener?
SlettNå har jeg studert bildene nøye og kun på et bilde ser jeg en gjenspeiling fra et bussvindu, kanskje vi ikke har samme utgave av boken?
SlettFlott omtale Tine.:) Så artig at denne begeistret deg, men for en som liker å reise, må den jo nesten det.:)
SvarSlettAng bildene, så synes jeg det at busskanter er med, illustrerer nettopp den reisen hun har vært på.:) Hadde de vært for redigerte og "perfekte", hadde de ikke vist turen hennes på samme måte.. Hun kunne jo ikke fotografere overalt heller, men måtte skjule det.. så da blir bildene sånn, tenker jeg.. Det var jo ikke akkurat en tur for et glossy magasin med fotograf på slep..
Håper virkelig flere leser denne boka.:)
Det var selve reisen like mye som det historiske og geografiske som fengslet. Tror ikke jeg hadde turt å ta denne reisen selv, for en utmattende affære! Enig med deg ang. bildene, de viser essensen i reisen hun har vært på.
SlettDet synes jeg også. Hun er steintøff. Godt å vite hvor jeg ikke trenger å reise (Nord-Korea) og hva som jeg fikk lyst å reise til (Georgia, bl.a.)
SlettUtrolig bra bok og FØRR ei dame! Jeg har vel sjelden eller aldri lest en sakprosamurstein som har engasjert meg så mye. Bussvinduer og skjeve bilder gjør for meg bare at boka blir mer autentisk. For de av oss som hørte Erika i fjor på bokbloggermøtet hos Kagge så er det jo utrolig hun fikk tatt bilder enkelte steder i det hele tatt. Under reisen fortalte hun de fleste hun traff at hun jobbet i farens slakteri i Ølen fordi hun sannsynligvis ikke hadde blitt sluppet inn eller sluppet til flere steder som forfatter/journalist. Gud vet hvor hun skal reise nå, men jeg gleder meg :-)
SvarSlettNeste reise er Himalaya, sa hun på Lillehammer.
SlettHelt enig, dette er en tøff dame. Gleder meg til å lese om reisen hennes til Himalaya, så slipper jeg å dra dit selv :)
Sletthehe... ja, haar to nære venner og søster som nettopp har vært i Himalaya. Det ga ikke meg så lyst til å dra dit etter å ha sett bilder og hørt referat fra slit og skumle bilturer i bratte fjellveier.. selv om fjellene frister. Nei, la oss bli med Erika via bok:)
Slett