Mine gleders by av Richard Herrmann

Det er ikke mange bøker som har blitt plukket ned fra bokhyllen så mange ganger som Richard Herrmann sin vidunderlige skildring av det historiske London. Boken er fra 1983, jeg har hatt den hele mitt voksne liv, og den duger fremdeles når jeg skal forberede meg til ny tur til denne fantastiske byen.

London har en utrolig spennende og mangfoldig historie, og når jeg leser denne boken blir jeg stadig forbauset over hva som har skjedd i dette landet de siste 2000 årene. Da Julius Cæsar og sin romerske hær, like etter Kristi fødsel seilte opp Themsen og fant et egnet sted for å lage bro over elven, bodde det ikke mennesker her. Romerne regjerte helt til gotere og hunnere i år 400 truet Roma, slik at de var nødt å reise hjem for å forsvare landet sitt.

Vi får høre om den danske vikinghæren som ødela London og regjerte i 26 år, og om da norske Olav Haraldsson dra ned broen over Themsen og ble folkehelt, bare 16 år gammel. 

Fra midt på 1000-tallet begynte endelig en by å ta form, og vi får høre om hvordan kong Edward Bekjenneren fikk innviet Westminster Abbey like før han døde. Så går det slag i slag gjennom historien, med stadig nye konger, 1066 regnes som Englands histories begynnelse. Det er nå hertug William Erobreren vant slaget ved Hastings, inntok London og ble kronet som Englands konge.

Det er William Erobreren som bygget Tower, og i fortsettelsen får vi høre om sønnen hans Rufus som bygget Westminster Hall, om dronning Elisabeth I som får bygget 11 slott bare langs elven, og om da de endelig fikk bygget bro nummer 2 over elven i 1750.

England er stolt av sin historie, og språk, samfunnet og dagligliv i England, inneholder utrolig mange referanser til historiske hendelser og mennesker. I denne boken får vi morsomme små anekdoter som skildrer opprinnelsen til mange av gatenavnene og andre ting, som f.eks. "London Brigde is falling down" og Tooley Street som er oppkalt etter kong Olav (den hellige). Min oppmerksomhet blir ekstra skjerpet hver gang gatenavn som er kjent for meg blir nevnt, og jeg har notert flere steder jeg vil innom på min kommende tour.

St. Paul katedralen et besøk i 2012

På midten av 1600-tallet var London plaget av en grusom pest. På det verste døde 20000 mennesker hver uke. Det som skulle få slutt på pesten var den store bybrannen i 1666, hvor 4/5 deler av byen ble ødelagt. Utrolig nok var det bare 8 mennesker som mistet livet. Det var den unge vitenskapsmannen Christopher Wren som fikk jobben med å bygge opp byen igjen. På det lille området som City utgjør, stod det 89 kirker, 60 av disse ble bygget opp igjen, og 51 av disse var under Wrens ledelse. St. Paul katedralen er også hans verk, et bygg som sto ferdig akkurat i tide til at han selv ble den første som ble begravd der.

Denne boken engasjerer meg til tusen, så jeg kunne skrevet et blogginnlegg langt som et vondt år. Tenker jeg stopper her, og supplerer med bilder når jeg kommer hjem fra årets Londontur. 

Mine gleders by er en sakprosabok uten de irriterende små tallene som til stadighet henviser til kilder man aldri slår opp. Teksten er kronologisk satt opp og begynner da de første menneskene slo seg ned i London. I tillegg til det jeg har nevnt er noen av stedene som blir omtalt spesielt St. Paul, Covent Garden, Piccadilly Circus, Trafalgar Square, og No. 1 London. Refleksjonene følger historien,
gjennom herjingene i 2. verdenskrig og frem til vår tid. Det er artig å lese "fakta" fra min egen tid, tallfesting av antall puber og kirker etc. som selvfølgelig er feil nå, men tidsånden som skildres stemmer på en prikk.

Alle vi som husker Richard Herrmann fra radioen i barndommen, vet at han var en sjarmerende mann med god humor. At han også var ekstremt kunnskapsrik med tyngde på britisk historie kommer godt frem i denne boken, som i alle de andre bøkene jeg har lest av ham.

Bakerst finnes en kjapp gjennomgang av fakta, navn og tall fra Londons historie, til den meget utålmodige leser, den som vil sjekke noe, eller den som vil repetere.