En mann blir funnet død i stolen sin foran peisen, skutt i brystet. Merkelig nok har han datterens giftering på lillefingeren.
En annen mann bekjenner en synd i et brev til sin kone; han har kjørt på en kvinne og stoppet ikke for å hjelpe.
Den tredje mannen leier et øde hus som egentlig er beregnet til å skjule mennesker på flukt, men han har noe helt annet i tankene.
Fredrika Bergman og Alex Recht ser en sammenheng mellom de ulike sakene og ledes inn i en etterforskning der gamle synder kommer til overflaten. En ukjent person legger igjen beskjeder til Alex, en som vil hjelpe dem på rett spor. Men hvem er den anonyme brevskriveren, og hvordan kan gjerningsmannen alltid ligge ett skritt foran?
Skal du høre denne boken bør du sette deg ned med penn og papir den første timen, for i denne historien overrisles du av handlingstråder. Jeg opplevde det som ganske forvirrende i begynnelsen, og noterte navnene på karakterene, men etterhvert begynner forbindelseslinjene å vise seg.
Politietterforskerne Alex Recht og Fredrika Bergman får mye å gjøre når de skal kartlegge den døde presten Malcolm Benkes sosiale nettverk, og selv syntes jeg hendelsene som førte til hans død var skikkelig creepy.
Fredrika har også en personlig utfordring, siden mannen hennes har fått hjernesvulst og har booket assistert selvmord i Sveits. Det vi vet, men hans kone ikke er klar over er at han har begynt å avvikle livet sitt, og ordne opp i det han selv ser på som "løse tråder".
Begravelsesagenten Noah blir et kryssningspunkt for flere av handlingene, og han er en av mange karakterer som er godt skildret. I tillegg til troverdige karakterer er denne krimmen utrolig innholdsrik, med et originalt plott og hendelser som en kan tro på, men allikevel grøsse av.
Det er ikke tydelig hvem det er som avliver folk, for det dukker opp flere drepte, og duoen Alex og Fredrika finner fort ut at drapene har en sammenheng. Morderen legger fra seg en likelydende beskjed til politiet hos ofrene "jeg retter opp i alt", og leseren får sin fulle hyre med å pønske ut hvordan det hele henger sammen.
Til tross for behovet for penn og papir i bokens begynnelse, utviklet leseopplevelsen seg til en skikkelig neglebiter. Slutten var usedvanlig avklarende og endelig, og i etterordet bemerker også forfatter Kristina Ohlsson at dette nok blir den siste boken i serien om Fredrika Bergman og Alex Recht. Syndflod holdt meg med rumpa i min utgravde snøstol i 2x10 timer, så jeg kan ikke nekte for at dette var fengslende. Bodil Vidnes-Kopperud leser som vanlig veldig bra, og er fremdeles en av mine favoritter.
På forlagets side finner du liste over alle de seks bøkene i serien. Selv har jeg bare lest Papirgutten i denne serien, men Lotus Blues og Mios Blues av samme forfatter er også veldig bra!
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2018
Lesetid: 11:47
Kilde: Lytteeksemplar
Jeg har kikket litt på bøkene til Olsson, men har enda ikke lest noen av dem. Skjønner at de kan anbefales? Minner de om Camilla Lackberg?
SvarSlettSkal du bli kjent med en ny krimserie, bør du begynne på begynnelsen, for dette er spennende saker. Jeg vil påstå at plottene til Ohlsson er hakket mer intrikat enn Lackberg :)
SlettDet er det ikke alltid jeg bryr meg så mye om. ;) Jeg er ingen kronologifreak, men jeg gjør research på forhånd siden det varierer hvilke serier man bør starte på fra nr en, og hvilke man kan begynne lenger uti og leser huter til bulter.. det er nå min erfaring.;)
SlettGodt hun er mer intrikat enn Lackberg, for Lackberg -stil ønsker jeg ikke å lese mer av..
Denne likte jeg også godt, selvfølgelig. Har lest alle i serien og synes det er trist at dette sannsynligvis er den siste boka i serien. Likte alle bøkene og følte jeg ble godt kjent med Fredrika og Alex.
SvarSlettJa, det er nesten så jeg angrer litt på at jeg har lest litt etter innfallsmetoden og bare lest to av bøkene i serien. Det er jo ingenting i veien for å ta de andre i ettertid, men det er så mye som frister.
Slett