Syndsforlatelse av Yrsa Sigurdardòttir

Når en av Nordens ypperste krimforfattere kommer med ny krim, er jeg ikke sen om å melde min interesse. Jeg likte godt hennes tidligere bøker, Løgnen, De uønskede  DNA og Dragsug, og gledet meg stort til årets norske utgivelse Syndsforlatelse, som er den tredje boken i serien om Huldar og Freyja.

Forlaget om boken:
En tenåringsjente blir brutalt slått til døde på kinoen der hun jobber, og liket av henne blir slept avgårde av en maskert person. Videoklipp der hun ber om tilgivelse blir sendt til vennene hennes fra snapchatkontoen hennes. Når hun endelig blir funnet, er kroppen hennes merket med et 2-tall.
En tenåringsgutt møter samme skjebne noen dager senere, og igjen sendes klipp der han ber om nåde ut i sosiale medier. Liket hans blir funnet merket med et 3-tall.

Huldar blir involvert i etterforskningen, likeså barnepsykologen Freyja, som raskt mistenker at mordene er mobberelaterte - og at det handler om hevn. Spørsmålet er Freyja og Huldar har mulighet til å redde liv hvis de klarer å finne mønsteret i hevnerens plan.


Med Syndsforlatelse tar Yrsa Sigurdardòttir oss med tilbake til miljøet og "universet" vi har vært i før. Hovedpersonen Huldar sliter med forholdet sitt til de fleste. Freyja og han kom skjevt ut i forrige bok, og han må jobbe litt for å få henne i tale igjen. Erla som nå er sjefen hans, har lagt ham til de grader for hat, at han knapt får være med i etterforskningen, og på stasjonen mobber de hverandre verre enn verst.

Det er ikke tvil om at denne islandske forfatteren er moderne i sin tilnærming i denne boken. Her tas sosiale medier i bruk for både mobbing, drap og hevn, og jeg håper inderlig ikke hun har satt en potensiell morder på idèer med sine skildringer av omstendighetene rundt drapene i denne historien. Spenningen er på topp i begynnelsen av boken, og historien om Stella i kinoen var skikkelig creepy.

Tema i denne krimmen er mobbing, et viktig tema for all del, men i denne historien blir det nesten som en primærhandling å regne. I tillegg til de lange innledende historiene om mobbere og mobbeofre i kriminalsaken, hører vi om Freyja som har en bakgrunn som mobbeoffer, om Huldar som blir mobbet av sjefen sin, om kollegaen hans Gudlaugur som også blir mobbet på arbeidsplassen fordi han er homofil.

Betraktningene rundt mobbingen er ikke særlig dype, og føles nesten litt karikert. Det går mest på at mobberne gjør det de gjør, for å være slem, og mobbeofre vil ta hevn. Med et så viktig tema, kunne jeg godt ønske meg litt mer refleksjoner, noe som kanskje også hadde bygget intrigene og fått leseren til å føle litt mer.

Som alltid leverer Yrsa Sigurdardòttir en velskrevet historie, hun har et plott som kan kalles finurlig, og de faste karakterene får stadig mer kjøtt på beina. Resten av karakterene, som det er ganske mange å holde styr på, føles litt mer anemisk i forhold, og jeg bryr meg egentlig aldri om hvordan det går med dem.

Det er ikke til å legge skjul på, Sigurdardòttirs tidligere bøker i denne serien, er mye mer spennende og har et høyere driv enn denne her, så er du på jakt etter spennende krim fra Island, les gjerne DNA og Dragsug først, da får du også bakgrunnen for Huldar og Freyjas vennskap og krangel.

Forlag: Kagge

Utgitt: 2018

Sider: 411

Kilde: Leseeks