I jonathan og sailor j. er kjærligheten en erfaring knyttet til det erotiske og det destruktive, og til en overlapping mellom jeget og duet. Det er en samling forelskede og fortvilte dikt, som gjennom et luftig, til dels fragmentarisk uttrykk kombinerer populærkultur og klassisk mytologi, og folder møtet mellom to unge menn inn i dramatiske naturbilder: grått hav, orkaner, tåke, viltvoksende planter og dype skoger.
Lengali skriver en rykkende, vakker, sterkt kroppslig og uredd poesi, hvor det uavbrutt veksles mellom avstand og lengsel, oppløsning og sammensmeltning, livsbejaelse og smerte.
Til forskjell fra krim og romaner hvor jeg foretrekker å vite minst mulig om handlingen, og aldri leser bakpå boken før jeg begynner, må jeg angripe en diktsamling på en helt annen måte, for å forstå og ha glede av lesingen.
I Universitas fant jeg en glimrende omtale av diktsamlingen, som gjorde at jeg fikk stilt min oppmerksomhet i riktig retning. Vera Gjermundsen bruker i omtalen ord som, uklare tematiske overganger, fragmentarisk plassering av ord, ensformig format, gjentagelser og selvrepeterende loop. "Stål i ben og armer" sa jeg til meg selv, og følte meg bevæpnet til tennene med motivasjon og kampvilje, da jeg tok boken med meg ned i badekaret.
Førti minutter senere var badevannet blitt kaldt og boken lest. Grunnen til at lesingen gikk så fort er ikke at jeg raste gjennom teksten, men snarere antall ord pr. side. Som så ofte i diktsamlinger er normal grammatikk satt helt til side, her finnes hverken stor bokstav eller punktum å hvile seg på, setningsoppbyggingen er original, og linjene består gjerne av bare ett ord eller to. Jeg hang meg ikke så veldig opp i det at diktet (diktene?) skulle være preget av gjentagelser, kanskje fordi det ikke gjorde nok inntrykk til at jeg la merke til det.
Normalt ville jeg valgt meg ut et lite utdrag fra boken, men jeg føler i denne sammenhengen at det vil være urettferdig overfor helheten. Dette er ikke en diktsamling bestående av flere dikt, det er en sammenhengende tirade av ord og setninger, som ikke vil gi noen mening, plukket fra hverandre.
Handlingen i diktet springer ut fra en ung homofil gutts tanker om egne lyster og seksuelle gjøren og laden. Han er i et slags samspill med naturen, men det kroppslige som føles rått og skittent i forhold til naturens renhet, ødelegger for meg når jeg leser. Homofili er den naturligste ting av verden, men å lese om denne typen seksualitet gir meg ingenting. Hovedpersonen er forelsket, men det virker som det er kroppen som skal tilfredsstilles, ikke nødvendigvis det forelskede hjertet.
Så er spørsmålet, ga det meg noen mening? Svaret er nærmere nei enn ja, men jeg ser at dette er en type litteratur, hvor jeg gjerne kommer over flere positive omtaler. Jeg er villig til å benytte meg av den godt brukte klisjèen "det er ikke deg det er noe i veien med, det er meg" ☺
Forlag: Oktober
Utgitt: 2018
Sider: 95
Kilde: Leseeks
Den høres fin ut, jeg har fått i hus en av ei kvinne, S. A. Telnes. Jeg har ikke sett på den enda, men gleder meg etterhvert til å se på den.
SvarSlettDet er spennende med debutanter, og litt spennende å velge seg ut en, for de fleste er (naturlig nok) ukjente :) Lykke til med ditt valg!
SlettArtig at man kan lese en og samme bok så vidt forskjellig! Jeg forstår ikke helt hva du mener med at det blir urettferdig ovenfor helheten å gjengi et sitat eller to fra samlingen?
SvarSlettFor meg var denne lengselen og savnet han satt med mye mer fremtredende i samlingen enn det rett kroppslige som ødela litt av lesingen for deg. Jeg likte denne råheten og maskuliniteten og syntes det var en fin kontrast til resten av teksten.
" Hovedpersonen er forelsket, men det virker som det er kroppen som skal tilfredsstilles, ikke nødvendigvis det forelskede hjertet." - Ja, dette er en ung gutt som er forelsket og da tenker jeg at det ikke er mer kroppslig enn det "må" være, unge gutter og hormoner og alt det. Det blir troverdig i mine øyne.
Synd den ikke falt i smak hos deg, men man kan ikke like alt heller! Tusen takk for link :-)
Ja er det ikke rart hvordan vi oppfatter bøker helt forskjellig? Det sier vel litt om bagasjen vi bærer med oss, og litt om erfaringen med å lese dikt. For meg ga helheten mening, men stykket opp, verken ga det eller sa det meg noe.
SlettNår jeg leser det du skriver om tolkningen, eller min mangel på tolkning, skjønner jeg hva du sier, men jeg vil allikevel ikke "unnskylde" ungdommer for å være ungdommer, eller homofile for å være homofile, hvis det gir mening.
Takk for positive innspill Beathe!
God omtale Tine. Interessant at du og Beathe skriver /liker den så forskjellig. Det er nok til å gjøre meg nysgjerrig. Skal linke deg inn i lesesirkelinnleggene mine.:) Takk for fint bidrag!
SvarSlettHmm.. høres veldig ut som noe jeg kunne ha plukket opp, men er noe usikker på om jeg hadde likt den? Jeg ble i det minste nysgjerrig, siden du og Beathe hadde så forskjellig oppfattelse av diktsamlingen. Jeg tror forundre meg jeg har notert den ned til en regnværsdag :)
SvarSlett