Alle kan drepe - en ny Odd Singsakerkrim av Jørgen Brekke

Odd Singsaker er den tilårskomne etterforskeren som til stadighet er forhindret fra å gå på jobb. Sist karret han seg tilbake på jobb etter en sykemelding, og i denne boken er, eller skal han være, i fødselspermisjon. Når spennende mysterier dukker opp, sier det seg selv at Singsaker ikke greier å holde fokus på mor og barn.

Fra bakpå boken:
Sommeren 1992: Fem studenter knytter et helt spesielt bånd under en sommerjobb i idylliske Norrtälje. Selma spår at en av dem vil ende opp som morder. Er det en lek, eller mener hun alvor?

Sensommer 2014: En avdanket forfatter får en plutselig bestselger med kriminalromanen Alle kan drepe. Et drapsoffer blir funnet uten øyne i sitt hjem i Trondheim. Førstebetjent Odd Singsaker får nye utfordringer på hjemmebane, og slites mellom familielivet og en dramatisk etterforskning.

Forlag: Juritzen

Utgis: 4 april 2018

Sider: 368

Kilde: Leseeksemplar

Som de andre bøkene til Jørgen Brekke er også denne delt i to handlingsforløp. I Paradisplaneten var vi i et av forløpene tilbake til 1600-tallet. Menneskets natur var bygget opp av mange sekundærhandlinger, så det føltes nesten litt "lettvint" når Alle kan drepe kun har en primærhandling som utdypes litt av hendelsene 22 år tidligere.

Lesingen gikk som en lek, og ordet "slukebok" kan trygt brukes. Tanken om noe "lettvint" som jeg kjente på i begynnelsen, måtte jeg virkelig ta tilbake, for plottet viser seg etterhvert å være komplisert nok. Leseren bruker lang tid på å skjønne hvem ugjerningsmannen er, men måten det er skrevet på, gjør at det ikke er vanskelig å følge handlingen.

Tilbake i 1992 følger vi en vennegjeng på fem som til stadighet debaterer livets viderverdigheter. Temaet aktiv dødshjelp, eller selvmord er noe de ofte diskuterer, spesielt siden en av jentene insisterer på at en av de andre en dag kommer til å drepe henne.

  Jeg syns alle i hennes situasjon burde ha et valg.
  Hun løftet vinflasken til munnen og drakk. Så fortsatte hun. 
  Jeg er et liberalt menneske. Jeg mener faktisk at alle myndige personer bør bestemme over egen kropp, og ha retten til selv å avslutte livet. Det er ikke ulovlig å begå selvmord i Sverige. Men å avtale assistert selvmord og utføre den best mulige avslutningen på en uhelbredelig lidelse er ulovlig. Jeg skjønner det ikke.
  Jeg ble grepet av tverrhet. 

Dramatikken som utspiller seg er til tider ganske så saftig, så i perioder er det ikke snakk om å legge fra seg boken, for noe så basalt som mat eller toalettbesøk. Medfarten enkelte av karakterene får er av en sånn art, at jeg undret meg over hvordan de klarte å klamre seg til livet, men det gikk ikke på troverdigheten løs.

Jørgen Brekke skriver med lett penn. Han leker seg med sjangeren og med sine skråblikk på litteratur generelt og krim spesielt, viser han at han er trygg på det han gjør, og sitter komfortabelt i sin skrivestol. Jeg hadde allerede undret meg litt over visse likhetstrekk med romanen Ferskenen, som jeg nylig leste, og da forfatternavnet Brandeggen dukket opp, så jeg nok ut som et spørsmålstegn. Det skinner gjennom at forfatteren har hatt det gøy når han har skrevet denne boken. Når resultatet er glimrende humor, et finurlig plott og respektfulle tanker om hjelp til egen død, så er det bare til å bøye seg i støvet ☺

Siden Alle kan drepe kommer ut like etter påske, blir det ikke en påskekrim, men jeg lover, den passer like godt for late dager i solstolen, nå når vi endelig kan forvente litt lesetid på balkongen :)

Hvis du vil vite mer om den konkrete handlingen, ta en titt innom bloggene til: 

Artemisia, Bjørnebok, Minbokogmaleblogg og Hverdagsnett 

God påske alle sammen!