Nike av Caspar Eric

Caspar Eric har gitt ut flere diktsamlinger, og regnes som en av Danmarks fremste yngre poeter. Jeg er ikke noen autoritet når det gjelder lesing av dikt, men liker å prøve meg når muligheten byr seg.

Fra bakpå boken:
Hovedpersonen i Caspar Erics Nike er født med cerebral parese. Hoften hans er vridd på en spesiell måte som skiller ham ut. I det ene øyeblikket ligner han en gresk statue, i det andre er det som om kroppen han befinner seg i langsomt degenererer.

Hvordan forholder samfunnet seg til en slik skikkelse? Og hva med den handikappede selv? Hvilke identiteter står tilgjengelig for ham? Er han offer eller en som kjemper, til tross for alt? Og er det de eneste rollene han kan innta? På jobb eller sammen med sin elskede, på fest eller på sykehuset.

Forlag: Tiden

Utgitt: 2015/på norsk 2017

Sider: 90

Kilde: Leseeksemplar

Dette langdiktet er skrevet med linjer bestående av 3-4-5 ord. Her er lite tegnsetting og få store bokstaver, så for meg som bare trekker pusten ved komma og punktum, gikk det unna med lesingen.

Diktet er ikke i vers og rim, slik som dikene var i "gamle dager", men en 88 siders remse med disse korte linjene, uten stopp. Teksten vi leser er noe den unge mannen Caspar, skriver til sin eks-kjæreste, hvor han prøver å formidle hvordan det er å være ham.

Etterordet i boken ga meg krykkene jeg trengte for å få noe ut av teksten jeg nettopp hadde lest. Jeg hadde undret meg over skrivemåten mens jeg leste, men når jeg nå lærer at forfatteren er opptatt av den nåtidige popkulturen, faller ting litt på plass.

Det er denne tanken om det evig fornybare som preger popkulturen det lyriske jeget prøver å finne sin plass i. Men for å finne frem til noe konstant i en verden som alltid er åpen for forandring er i beste fall et paradoks. 

Caspar Eric tar utgangspunkt i sin egen funksjonshemning, for å beskrive utfordringene handikappede står overfor i dagens samfunn. Han er på jakt etter en normalitet som ikke utelukker handikappet, og måten vi andre tenker og snakker på, er en viktig del av dette.

Utfordringen som belyses er: å klare seg eller bli et offer. Nike gir ingen fasitsvar, men setter fokus på samhandlingen oss mennesker i mellom, og sier noe om viktigheten av å fornye måten vi tenker på.

Jeg hadde tenkt å skrive to setninger om denne boken, men etterhvert som jeg bladde tilbake, leste etterordet et par ganger og ga det litt tenketid, så krøp Caspar Erics ord sakte men sikkert inn i meg. Liker du denne type dikt, så vil jeg anbefale deg å lese denne prisbelønnede danske dikteren!

På bloggen Beathes bokhjerte kan du lese en flott omtale av boken, delvis også i form av langdikt, anbefales!