Ministeriet for den høyeste lykke av Roy Arundhati

Minsteriet for høyeste lykke er Arundhati Roys første roman på tjue år. Hennes roman Guden for små ting, har jeg lest flere ganger, så det var med forventning jeg startet lyttingen av hennes nye roman.

Forlaget om boken:
Hvordan fortelle en splintret historie? Ved sakte å bli alle. Nei ved sakte å bli alt.

Den tar oss på en reise over flere år, på tvers av et subkontinent  - fra de trangbodde nabolagene i Dehlis gamleby til den blomstrende, nye verdensmetropolen som omgir den, til den vakre Kashmirdalen og skogene i det sentrale India, der krig  er fred og fred er krig og der man, fra tid til annen, erklærer "normaltilstand".


På en gravlund utenfor murene til Dehlis gamleby ruller Anjum, som før var Aftab ut et tynnslitt persisk teppe og gjør stedet til sitt hjem. Snart kommer også den ukuelige løsarbeideren Saddam Hussain for å bo på gravlunden. Vi blir også kjent med den gåtefulle, men sterke Tilo og de tre mennene som elsket henne. Dessuten er det både en og to miss Jebeen: den første, som blir født i Sringar i Kashmir og gravlegges på Martyrenes gravlund i en alder av fire år; den andre, som en natt på slaget tolv dukker nyfødt opp i en krybbe av søppel på et fortau i New Dehli.

Som forlaget advarer om innledningsvis, dette er en splintret historie. Eller fragmentert om du vil. Dette er en roman som ga meg litt å jobbe med, når det gjelder å skjønne hvem som er "jeg" og hvordan de forskjellige historiene henger sammen.

Handlingen har mange fine skildringer av et India i forandring. Noe er nåtid mens andre begivenheter berettes om i ettertid. Her møter vi aktivister og mennesker som sulter seg til døde for sin sak. Drømmen er et India uten korrupsjon, men før vi kommer så langt hører vi om folkemord og mødre som vier livene sine til å finne igjen sine forsvunne sønner.

Historien har noe hverdagslig over seg, i og med at vi får innblikk i hvordan mennesker i India lever. Samtidig er dette en fantastisk beretning om Anjum som er født med kjønnsorganene til begge kjønn, hvordan hun/han tar til seg et barn, mister det igjen og anlegger et motell på en gravlund.

Språket i denne boken er preget av mange ord som ikke er oversatt fra urdu eller hindi, både egennavn og verb/substantiv, så i perioder datt jeg litt av i svingene. Jeg strevde med å skille karakterene fra hverandre, og finne en helhet i handlingen. Allikevel var dette en fin roman, med gode stemninger og fine skildringer av et India med voksesmerter.

Ingrid Vollan er en glimrende innleser, og som alltid leser hun raskt og tydelig. 

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2017

Lyttetid: 13 timer og 20 min

Kilde: Lytteeksemplar