Heksen av Camilla Lackberg

Heksen er den tiende boken i serien om Erica Falck og Patrik Hedström i Fjällbacka. Siden jeg har fulgt serien fra starten, kjenner jeg karakterene godt, og kunne ta sats og stupe inn i handlingen, med stor forventning. Jeg lover deg, jeg ble ikke skuffet!

Forlaget om boken:
Når fireårige Linnea forsvinner fra en gård rett utenfor Fjällbacka, vekkes onde minner til live. Tretti år tidligere forsvant fire år gamle Stella fra den samme gården, og to tretten år gamle jenter ble anklaget. Domstolen fant dem skyldige, men på grunn av sin unge alder slapp de fengsel. Den ene av dem har siden levd et stille liv i Fjällbacka. Den andre er tilbake for første gang siden hendelsen, nå som berømt skuespiller.
Innbyggerne i Fjällbacka stiller opp i manngard for å lete etter Linnea, og til slutt finner de henne. Naken, ved nøyaktig samme skogstjern der den første jenta ble funnet.
Patrik Hedström og hans kollegaer spør seg om det kan være en sammenheng mellom de to drapene. De får Erica Falck, som allerede er i gang med en bok om den gamle saken, til å hjelpe seg.

Heksen følger det velkjente mønsteret som har fungert for Camilla Lackberg gjennom de ni forrige bøkene. Patrik Hedstrøm er den hardtarbeidende nestkommanderende på politikammeret, mens hans kone Erica Falck er journalisten, som mens hun skriver bok, graver frem avgjørende informasjon for saken politiet jobber med.

Det er et fantastisk persongalleri i denne historien, som i tillegg til de to kriminalsakene som er nevnt over, også har en handling fra Bohuslan i 1672. Vi møter igjen de to jentene som ble funnet skyldig for 30 år siden. Begge damene har fått barn, og disse to finner hverandre. I tillegg er det tre andre ungdommer fra stedet, og tilsammen utgjør denne gjengen en samling "løse kanoner".

Forbindelseslinjene i handlingen er mange, og vendepunktene som kommer tett som haggel er egentlig ikke så veldig overraskende, men føles allikevel troverdig. En del ledetråder legges ut, så hodet mitt har hele tiden et mysterium å jobbe med. Hva var det som skjedde med Leif, etterforskningslederen på den 30 år gamle saken? hva er det for informasjon ungdommen Sam har, som Erica (og politiet) gjerne skulle hatt tak i? og hva er det Anna skjuler for sin søster?

Vel, det er mange sånne spørsmål som dukker opp, men noe tydelig motiv for å drepe de små jentene, holdes skjult lenge. Ikke før helt mot slutten materialiserer bildet seg, og spenningskurven får en tydelig retning oppover.

Første halvdel av boken er ikke thrillerspennende, men allikevel medrivende til tusen. Handlingen har mye humor, noe søsteren og svigermoren til Erica står for. Her er det snakk om plager til en høygravid og det nært forestående giftermålet til en middelaldrende kvinne.
Litt romantikk får vi også, når etterforskeren Martin møter en ny kvinne i sitt liv.

Som mange vet er Ingrid Bergmans navn knyttet til Fjallbacka, til tross for at hun ikke er født her. Jeg har selv besøkt det idylliske lille stedet og fotografert statuen av Bergman som står her. I denne krimmen spilles det inn en film, hvor den ene av de to jentene som innrømmet skyld for 30 år siden, spiller Ingrid Bergman.

Personlig kunne jeg tenkt meg at hun spant litt videre på dette, på bekostning av historien fra 1600-tallet, som egentlig ikke hadde annet med saken å gjøre, enn en svak forbindelse til tematikken.

Statuen av Ingrid Bergman står på en fremtredende plass i vakre, lille, fredelige Fjallbacka.


Flyktningmottaket i Fjallbacka har en viktig rolle i historien, og fremmedfrykt er et av temaene som stikker seg frem.

Lackberg har gode skildringer av lokalbefolkningens følelser rundt dette at fremmede får innpass i deres samfunn, men intrigene og også "løsningene" føles litt oppbrukt.

Heksen er en jevnt spennende kriminalroman som er velskrevet uten utfordringer for leseren. Det eneste jeg reagerte på var en del gjentagelser, og siden boken er så tykk som den er, tenker jeg at hundre sider (minst) kunne vært kuttet vekk. Politisjef Mellbergs udugelige opptreden begynner jeg å gå lei, og jeg har også den samme følelsen rundt forholdet mellom Erica og Kristina (svigermoren).

Når det er hundre sider igjen øker actionnivået betraktelig, og slutten er en actionfilm verdig. Lackberg skriver drivende godt, og har et plott som er finmasket og uten logiske brister. At hun tar i bruk noen godt brukte klisjèer for å få handlingen til å gå opp, det får vi se igjennom fingrene med.

Liker du krim hvor du ikke har lyst å legge fra deg boken, men samtidig sitter trygt og rolig i lesestolen, da er Camilla Lackbergs nyeste krim noe for deg!

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2017

Sider:646

Kilde: Leseeks