Marias Minde hadde åpent hus på søndag - og vi gikk i kloster!

Inngangspartiet til søsterhjemmet i Ytre Sandviken 

De årlige Sandviken-dagene ble arrangert forrige helg, og i den forbindelse åpnet

St. Franciskus Søstrene dørene til klosteret Marias Minde. Nysgjerrig som jeg er, kunne jeg ikke la denne muligheten gå fra meg, så Frode og jeg tok turen til det jeg trodde skulle bli en kjapp vandring gjennom huset.

Marias Minde har adresse Nylandsveien 31, som befinner seg oppi fjellsiden ytterst i Sandviken, med flott utsikt ut over Byfjorden. Her ble vi tatt godt imot av en nonne, en skjønn gammel dame med en energi av de sjeldne. Ut i fra det hun fortalte regnet Frode seg frem til, at hun er 83 år gammel, men måten hun pratet og tedde seg på tilsier at hun er på min alder. 

På en personlig og liketil måte fortalte hun om seg selv, hvorfor en ung jente fra Irland valgte å reise til Norge for å gå i kloster. Hun fortalte om kongregasjonen St. Franciskus søstrene, som er unik fordi den ble opprettet i Norge. Dette skjedde i 1901 og fra da av drev søstrene Florida sykehus. Da den katolske presten Erik Wang døde i 1913 testamenterte han eiendommen i Ytre Sandviken, med tanke på å bygge et hvilehjem og moderhus for nonnene. 

Det tok lang tid før søsterhjemmet ble påbegynt, og etter tre års arbeide sto det flotte huset ferdig i 1956. Huset er tegnet av den kjente bergenske arkitekten Frederik Konow Lund, og søster Mary som vi ble kjent med i dag, kunne ikke få fullrost ham nok for de gode kvalitetene i huset. Hun pekte ut mange detaljer i huset som normalt ville vært vedlikeholdt, men som er i like bra stand den dag i dag.

Marias Minde med Vår Frue kirke til høyre

Besøket vårt i klosteret ble ikke en liten "sving innom" for å tilfredsstille nysgjerrigheten, slik vi hadde sett for oss. Vi ble der i 1,5 time, og selv om vi var en liten gjeng på besøk, følte jeg at hun tok imot hver i sær på en personlig måte. 

Først satt vi og pratet i stuen mens interesserte ankom litt etter litt. Deretter tok vi turen inn i Vår Frue kirke som ligger vegg i vegg med klosteret. Her fortalte hun litt om hvordan kirken blir benyttet i dag, at den er i bruk hver dag, og at de har messer 3-4 ganger i uken. At det for det meste er lokale polakker som vil ha kontakt med likesinnede, lo hun bare av, glad som hun er for å ha mennesker rundt seg.

Etterpå ble vi tatt med ovenpå hvor vi fikk se de ørsmå rommene som lå på rad og rekke i andre etasje. Til slutt ble vi bedt ned i storstuen hvor alle nonnene spiste måltidene sine. Her fikk vi saft og sjokoladekake, mens Mary avrundet omvisningen.

Jeg lærte mye nytt om hvordan mennesker med et kall lever. I dag er det bare tre gamle nonner på Marias Minde, og to av dem er pleietrengende, så Mary er ganske så ensom i sin gjerning. De har planlagt litt for fremtiden, og 6 unge katolske jenter har reist til Bergen fra Vietnam, for å bo og arbeide på søsterhjemmet.