Forlaget om boken:
En forstad til Washington på 1970-tallet. Osei Kokote er diplomatsønn. Han er svart. Nok en gang skal han begynne på en skole med bare hvite elever. Han vet at hvis han skal overleve, må han finne seg en alliert. Mot alle odds blir han venn med den mest populære jenta på skolen. Men Ian, en av de andre guttene i klassen, tåler ikke at Osei og Dee er i ferd med å bli venner. Ved skoledagens slutt er ingenting som det var.
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2017
Sider: 247
Kilde: Leseeksemplar
Romanen finner sted på en barneskole i Washington. Det bodde tydeligvis ikke mørkhudede mennesker her på 70-tallet, noe som forundret meg, men premissene er satt, og jeg hang meg ikke opp i det.
Handlingen strekker seg over en eneste skoledag og er, som et godt Shakespearestykke (eller en skoledag) delt i fem deler.
6-7 av elevene i klassen til Dee og Osei (Destemona og Othello) trer frem fra massen, samt et par av lærerne som utmerker seg på forskjellige måter. De fleste av disse barna har sin egen fortellerstemme, bare skilt med ***, så det er best å følge godt med mens du leser. Flere ganger ante jeg ikke hvem det var som snakket, og jeg måtte bla meg tilbake for å se hvem som er jeg-stemmen akkurat nå.
Disse gjendiktningene har vært spennende å lese, men det er første gang karakterene er barn. Noe av gøyen med å lese dette er å skimte det originale stykket i romanen, og denne gangen ble det en utfordring. Den etniske spenningen mellom karakterene kjenner jeg igjen fra Othello, og ikke minst sjalusien som raser, og forræderiet.
Tracy Chevalier skriver godt og har solide karakteroppbygginger, men den alt for modne måten hun skildrer 11-åringers tanker og følelser på, satte meg litt ut. Hun lar oss aldri glemme at vi er i skolegården til en barneskole, men språket disse barna både snakker med og tenker på er alt for voksent til dem.
Gjengene på skolen tituleres som "klinkekuleguttene" og "hoppetaujentene" noe som ikke passer sammen med uttalelser som: Jeg skal prise meg lykkelig om jeg kommer meg gjennom denne dagen uten å få juling.
Ikke snu ryggen til meg ropte han etter henne. Hun sa at hun ville gjøre det med meg, sa han og hevet røsten igjen. Hun har til og med tatt meg på pikken, så lyst har hun på det. Så lyst har alle hvite jenter på det.
Det er mye snakk om å være sammen, og om klining, i denne skolegården sitter 11-åringene og nikliner åpenlyst??
Jeg koste meg med boken, og min Shakespeareinteresse gjorde at hodet mitt hadde flere ting å jobbe med mens jeg leste. Hvis det er et klasseromsdrama i 5 akter du er på jakt etter, er denne boken midt i blinken for deg!
*******
Fire av åtte romaner i denne serien har kommet på norsk,
og jeg har lest dem alle sammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar