Amalie Skram-prisen 2017 ble delt ut i går!

Marit Eikemo mottar Amalie Skram-prisen 2017

Amalie Skram sin 171 fødselsdag ble feiret stort i Bergen i går. Hvert år den 22 august inviterer Amalie Skram-selskapet sine medlemmer til storslagen feiring, hvor de også deler ut pris til en forfatter som skriver i Amalie Skrams ånd. Jeg er medlem av det eminente selskapet, og deltok på gårsdagens feiring sammen med gode venninner.

Gratulerer Marit Eikemo - årets vinner av Amalie Skram-prisen!!

Juryens begrunnelse for at Marit Eikemo får prisen i år: "Som Amalie Skram er Marit Eikemo en sannhetssøkende forfatter. Som Skram, er Eikemo opptatt av hva som styrer de valgene menneskene tar, hvorfor vi handler som vi gjør, hvorfor vi ikke velger å handle annerledes. Som Skram, vil hun forstå, men ikke stille seg til dommer, for de som virkelig forstår, kan ikke dømme. Eikemo skriver med stor empati og ydmykhet. Søken etter en dypere forståelse og anerkjennelsen av at man aldri fullt ut kan forstå andres liv, løper som parallelle tråder gjennom Eikemos forfatterskap."

Det er en fantastisk opplevelse å først hylle og hedre den flotte foregangskvinnen Amalie Skram, som vi alle er så glad i, for så å fortsette kvelden med å hedre en nålevende forfatter som er i full sving med skriving av romaner. Sånt blir det fest av, og festen på Litteraturhuset i går kveld var virkelig en å skrive hjem om.

Gunnar Staalesen er en av initiativtakerne til Amalie Skram-selskapet, og det er han som står for beblomstringen av Amalie Skram-statuen. Vi møttes her, og etter Amalie var pyntet, tok han oss med på en liten vandring i Amalies fotspor. Vi stoppet ved huset som pga. litt slett research til en bok, lenge har gått for å være Amalies barndomshjem. Siden tok han oss med ned bakken til huset hvor hun bodde lengst i Bergen, hvor det også er satt en minneplakett.

Ferden fortsatte til stedet hvor hun ble født. Huset er revet, faktisk er hele gaten borte, for etter brannen i 1916 måtte de ta noen grep for å forhindre storbranner. Han viste oss også huset hvor Amalie bodde da hun selv fødte sine to sønner, et hus som ligger bare et steinkast unna.


Turen endte på Litteraturhuset hvor resten av feiringen av Amalie og også feiringen av Marit Eikemo fant sted. Vi startet med 1 minutts stillhet for den nylig avdøde Elisabeth Armand som, i dag faktisk ville fylt 94 år. Dette var en fin gest, som gjorde oss litt høytidelige. Armand er sammen med Elisabeth Aasen de to kvinnene som var med å starte Amalie Skram-selskapet, sammen med Gunnar Staalesen.

Første punkt på programmet var lesing fra noen av brevene Amalie skrev og mottok. Elisabeth Aasen hadde en slags fortellerrolle, og jeg tror nok de fleste i salen sukket henført til hennes store kunnskap og fantastiske formidlingsevne. Gunnar Staalesen og Ingvild Bø fra AS-selskapet var med å lese brevene, noe som gjorde det til en underholdende affære.

Det var spennende å høre om mottakelsen hennes første roman, Konstanse Ring fikk. Hun brevvekslet med Bjørnstjerne Bjørnson, og av en eller annen grunn ble jeg ikke forbauset over det arrogante svaret hun fikk fra ham i denne sammenhengen. Vi fikk høre om Vilhelmine Ullmann, og om Arne Garborgs respons på Hellemyrsfolket, da den kom ut.

Når lesingen av brevene og Elisabeth Aasens eminente sekundering var over, var det en liten pause, hvor vi fikk leske og meske oss med deilig fingermat. Det neste på programmet var utdeling av pris, med opplesing av juryens begrunnelse og selvfølgelig stor jubel i salen, når vi fikk vite hvem vinneren var.

Etter Marit Eikemo hadde takket for prisen, blomster og sjekk, ble hun bokbadet etter alle kunstens regler. Vi fikk høre om hvor hun kommer fra, hvordan hun jobber, og om bakgrunnen for alle bøkene hennes. Det var veldig kjent å høre på, og for meg som bare har lest Alt inkludert var det kjekt å bli enda bedre kjent med henne.

Det ble munter passiar ved bokbadet denne kvelden