Svermere og Under høststjernen av Knut Hamsun

Disse to romanene av Hamsun står i det samme bindet i hans samlede verker. Det går på frem med å komme meg gjennom alle hans bøker, men jeg nøyer meg med en bok i måneden, for å hale ut herligheten. Jeg liker godt det jeg leser, det er heldigvis ikke som med Marcel Proust, hvor jeg slet med å bli ferdig med det syvende og siste bindet ☺

Svermere kom ut i 1904 og er den korteste av romanene som Knut Hamsun skrev som voksen. Det er en lettlivet og underholdende roman, som ble skrevet i løpet av noen sommermåneder i Drøbak.

I denne lettleste Nordlandsromanen møter vi Ove Rolandsen, stasjonsbestyrer og telegrafist i det lille fiskesamfunnet Rosengård. Han er en drukkenbolt som liker å spille gitar og synge, han er en kunstnersjel og en god flørt. Det er denne flørtingen med både prestefruen og datteren til handelsmannen som får hans forlovede til å ville ut av sin lovnad.


Hamsun har flere viktige vendepunkt i romanen sin, og et av dem er når den nye presten og hans kone ankommer fiskeværet. Presten anses for å være rik, siden han beholder alle tjenestefolkene i prestegården, men senere skal vi få vite grunnen til dette, siden presten og kona faktisk er fattige folk.

Når fabrikkeier og handelsmann Mack blir utsatt for et tyveri, påtar Rolandsen seg skylden siden Mack har utlovet en dusør til den som finner tyven, selv tyven skal få dusøren om han melder seg. Rolandsen overbeviser Mack om at han var tyven og får dusøren, som er det dobbelte av summen som ble stjålet.

Nå har det seg sånn at Mack driver en fiskelimfabrikk, men Rolandsen har forsket frem en måte å lage lim på, og det er til pantent på denne oppfinnelsen og videre utvikling av idèen han trenger pengene. Fiskelimet gjør dem til konkurrenter, men også Macks datter Elise er en viktig brikke i spillet om Rolandsen kan få "prinsessen og halve kongeriket".

Jeg likte denne romanen godt. Den har spennende karakterer, og spesielt prestefruen som gikk sin mann på nervene med rotet sitt, fikk meg til å stramme på smilebåndene. Man må ta i betraktning når romanen er skrevet, for når det gjelder forlovelser og hvordan mann og kvinne lover hverandre evig troskap, har nok tidene forandret seg voldsomt.

Romanen er ganske intens, det skjer noe hele tiden, og mens vi nyter den nordnorske sommernatta, underholdes vi av vittige tunger, og mennesker med kraftig oppholdelsesdrift.

Under høststjernen kom ut i 1906 og er mye mer preget av melankoli, enn Svermere. Denne romanen mangler det voldsomme engasjementet og utbruddene av temperament. Hamsun har gitt hovedpersonen sitt eget døpenavn Knut Pedersen, og lagt handlingen til sine egne hjemtrakter i Nordland. Hamsun skrev denne romanen den samme våren som hans første ekteskap ble oppløst, og datteren Victoria flyttet bort med sin mor.

Romanen er skrevet i førsteperson, og vi følger den vemodige vandringsmannen som har trukket seg vekk fra byens ståhei, for å livnære seg ved å søke arbeid på gårdene omkring. Han er både praktisk anlagt og intelligent, men har en ydmyk holdning til de som kan gi ham arbeid.

På prestegården finner han opp en måte å legge vannledning inn i huset, og på en annen gård finner han opp en sag til å felle store trær, uten at arbeidsfolkene må stå tvekroket å sage. Han hogger ved, murer og reparerer alskens husgeråd, men tankene hans ble tilbake hos fruen på Øvrebø, et forhold som var dømt til å mislykkes.

Etter å ha oppsøkt Fru Lovise Falkenberg i byen og blitt brutalt avvist, resignerer vår iderike arbeidsmann helt, og "et forheng senkes ned for han jordiske bevissthet". Lysten til å ferdigstille oppfinnelsen sin er helt forsvunnet, og i whiskyrus tenker han kun på unge Olga, som han en gang forærte en symaskin.

Dette var en fin roman, og jeg kan godt skjønne at den solgte som varmt hvetebrød da den kom ut i 1906. Med Hamsuns livssituasjon i bakhodet, var det lett å trekke paralleller til hvordan han må ha følt seg i denne tiden, noe som ga romanen en ekstra dybde.

Å lese hele Knut Hamsuns forfatterskap kommer til å ta tid, men etter å ha lest 8 av romanene hans kan jeg konkludere med at jeg liker det jeg leser, og gleder meg til fortsettelsen. 
Mer om prosjektet her!