Da mannen kjent som Myrkongen rømmer fra fengselet, mistenker Helena umiddelbart at hun og hennes to døtre er i fare. Ingen, ikke engang Helenas mann, kjenner fortiden hennes. De vet ikke at hun ble født i fangenskap, at hun ikke hadde kontakt med omverdenen før hun fylte 12 år. Eller at hennes far oppdro henne til å drepe. De vet ikke at Myrkongen kan jakte og overleve i villmarken bedre enn noen. Med ett unntak - hans egen datter.
Forlag: Juritzen
Utgitt: 2017
Sider: 317
Kilde: Leseeks
Som sagt, helt uten forventninger, og det tror jeg at jeg skal være glad for. Etter å ha lest noen av de andre omtalene av boken ser jeg at det var greit å ikke være preget av mediesnakket om boken.
Dette er en medrivende og lettlest thriller, som holder deg fengslet til bokpermene. Den er skrevet på en litt naiv måte, men det er et godt stykke forfatterarbeid som er lagt ned her, og jeg tok meg ikke tid til å stoppe opp ved noe som helst.
Handlingen er troverdig, selv om Helenas ferdigheter innen å følge spor, å drepe og ellers alt som hører naturen til, er formidable. Det at hun vokste opp i et øde myrområde med et voldtektsoffer til mor og en psykopatisk morder til far, blir også på en måte troverdig skildret.
Historien er delt, Helena er hele tiden fortellerstemmen, men vi veksler mellom nåtid hvor hennes far har rømt fra fengselet, og fortid hvor vi får innblikk i Helenas oppvekst. Heldigvis går ikke forfatteren detaljert inn på livet til Helena rett etter hun og moren ble reddet, men har fokus på livet før og lenge etter denne hendelsen.
Karen Dionne har et godt språk, hun har bygget noen fantastiske og troverdige karakterer, selv om Helenas mor kanskje ble litt "flat". Selv satte jeg stor pris på alle skildringene av natur, og av alle de gode stemningene som kommer frem underveis.
Vil du ha en bok å underholde deg med i sommervarmen, så er dette absolutt en thriller jeg kan anbefale!
Flere omtaler av boken: Artemisia, Bjørnebok, Minebøker, Lillasjel, Elisecathrin,
Atter en gang blir jeg fristet! Men ventebunken er stor nok, og sommeren byr på så mye annet enn bøker, så jeg må avstå. (Noterer likevel!) Ha en fin sommeruke, Tine!
SvarSlettJeg jobber selv med å få ned ulest-hyllen, men en sånn lettlest bok som denne går raskt unna :) God sommer til deg også Åslaug!
SlettHehe, her er jeg ikke enig, men takk for link. Dette var ikke en bok som fenget meg, språket haltet, og de lange tilbakeblikkene ble for lange, rett og slett.. Livet i skogen og relasjonen og samspillet til/med faren var dog interessant.
SvarSlettMen jeg ser at boka klatrer på bestselgerlista,og at den treffer mange der ute.
Til sammenligning, så slukte jeg Lille Linerle.
Ha en flott sommeruke Tine.:)
Litt gøy at vi ikke alltid er enige Anita :) Jeg skal ta en titt på den Lille Linerlen din, og er spent på om jeg finner likhetstrekk. Jeg oppfattet ikke oppveksthistorien hennes som tilbakeblikk, men som en parallell historie med like stor viktighet :)
SlettJa, da.. og hvordan vi leser og opplever en bok forskjellig.
SlettAng oppveksthistorien, ja- like viktig, men jeg synes ikke den var så spennende. Boka ble tross alt karakterisert som en thriller, og thriller var det ikke særlig mye av, mener jeg, med unntak av på slutten, men det er nå meg.
Jeg begynte på denne i går og jeg er enig i at språket er naivt. Det er som forfatteren tenker at siden hun ikke har fått den oppveksten hun burde hatt så er hun litt "enkel" i tankene. Det ble ikke helt riktig, men jeg håper du forstår hva jeg mener :-) Jeg er også enig med Anita i at språket er haltende, men utenom det så liker jeg den. Det var et originalt plot med så mye av handlingen fra villmarken og med alle kunnskapene hennes derfra. Jeg hr ikke kommet så langt at hun møter faren, men det regner jeg med at hun gjør :-)
SvarSlett