Hurtigrutetur fra Kirkenes til Trondheim - del I av II

Fuglefjell ved innseilingen til Vardø

Heldige meg fikk tur med Hurtigruten til 50 årsdagen, en tur jeg har ønsket meg helt siden jeg gikk av Hurtigruten i Tromsø på tur fra Bergen, en mørk vinterdag i 2014. Når jeg nå skulle få oppleve de siste anløpene på ruten, var turen snudd på hodet, både når det gjelder fartsretning og årstid, men været er det samme fine som sist.

Det var effektivt og greit å fly Bergen - Oslo - Kirkenes, hoppe på shuttlebussen og gå ombord en time før avgang. Lugaren var fin, og lunchen som ble servert lovet stramme linninger i buksene før det er godt 4 dager. Internett har de fått på båten også både i lugaren og oppe i salongene, (det hadde de ikke sist).

Noe av det flotte interiøret på Nordkapp

Gullfjellet opp - jeg fulgte med på Bjarnes flotte formidling av herligheten

Det var crewet på båten ga glimrende opplysning underveis

Steilneset - minnesmerke over heksejakten i Finnmark

Vardø, første stopp 45 minutter: Det er utrolig hva vi fikk med oss på den korte tiden. Vi gikk til Steilneset et minnesmerke over de 91 menneskene som ble brent som hekser her i Vardø på 1600-tallet. Monumentet ble åpnet av HM Dronning Sonja på Sankthansaften i 2011.
Heksejakten i Finnmark har fått et kraftfullt minnested her i Vadsø, hver eneste person har sin egen plansje, sitt eget lys og sitt eget lite vindu mot verden. Jeg må innrømme at klumpen i halsen var stor da jeg gikk tilbake til båten etter å ha gått gjennom dette flotte kunstverket.

Det var flott å gå gjennom minnesmerket over heksebrenningen i Finnmark 

Det var her tårene kom - en åpen kube uten dør....

... med et sterkt budskap

Båtsfjord, andre stopp 30 minutter: Siden jeg hadde middagservering kl. 20, fikk jeg nyte utsikten mot Båtsfjord fra restauranten. Dette er et lite sted, så jeg følte jeg fikk full kontroll over "grenda" fra båten. Jeg var mest opp tatt av at jeg ikke hadde sagt ifra at jeg styrer unna kjøtt, men servitøren tok utfordringen på strak arm, og fiskebollene og potetstappen (!) smakte fortreffelig. Bare så synd at det var frimerkestore porsjoner, for en time senere var jeg sulten igjen.

Dette er altså Båtsfjord, en liten prikk på kartet men et kjent navn

Berlevåg, stopp 15 minutter: Mannskapet gestikulerte til de på kaien og fikk vite at de ikke hadde gods eller passasjerer som skulle ombord. De jublet og kvitterte med å teste ut brannslangene, til vår store begeistring. Rett etterpå hadde vi vinkekonkurranse mot MS Finnmarken som var på vei nordover og passerte oss ved Berlevåg. Da ble det full musikk og halloi ute på dekk 5, til tross for bare et par plussgrader, og sur vind.

Berlevåg

Gøy at det var Finnmarken vi møtte, akkurat den båten jeg dro med sist

Mine planer om å sitte oppe om natten og se solen ikke gå ned i havet, var på nippet til å bli skrinlagt siden det var så overskyet. Men, når det nærmet seg midnatt så det ut som skyene i horisonten skulle trekke seg litt tilbake, og jeg fikk meg en solfylt opplevelse en time etter midnatt. Heldigvis hadde jeg innspurten i Belinda Bauers bok Den synske å underholde meg med, så jeg greide å holde meg våken.

Mehamn skulle vi bare svinge innom rundt kl. 01. De fleste hadde gått til ro, så sent på natten, men noen nattevandrere holdt meg med selskap da vi så nise leke seg i bølgene til båten, og et ungt par med tvillingvogn som skulle ombord. Mehamn er den nordligste hurtigrutehavnen, siden de andre havnene vi har vært i ligger lenger øst.

Vakker sol og noen våkne mennesker i Mehamn kl. 0100 i natt

Det er fascinerende hvor lyst det kan være midt på natten, en vet det men forstår det liksom ikke

Kjøllefjord 15 minutter kl. 03:00 og Honningsvåg 15 minutter kl. 5:30 fikk fred for min kameralinse, for da lå jeg og vugget i min dypeste søvn, før jeg våknet av pling-plong i høytaleren i det vi ankom Havøysund for et nytt 15 minutters stopp kl.  8:00.

Dette er slow living, så når vi møter en annen Hurtigrutebåt er det stor glede blant passasjerene

Søndagen ble startet med en deilig frokost i baugen av båten, mens jeg nøt avgangen fra Havøysund. Klok av skade fra i går da jeg gikk sulten hele tiden, langet jeg innpå. Etter frokost var solen kommet frem, og kaffen kunne nytes i le ute på dekk.

Ikke så verst utsikt til frokost dette her

Før vi ankom Hammerfest inviterte mannskapet til "energikaffe" på dekk, en kaffe som var krydret med chili og kardemomme og smakte aldeles fortreffelig. Navnet på kaffen henviser til Melkøya, stedet hvor de mottar og prosesserer naturgass fra Snøhvitfeltet. Vi fikk høre om flyforbudet over øya, om hva "feil" vindretning gjør med hagemøblene i Hammerfest og at flammen kan bli opp mot 100 meter høy.

Jeg nyter "energikaffe" utenfor Melkøya

Du ser Melkøya og noen flotte fjelltopper helt bakerst i bildet

Hammerfest kirke og Håja verdens største stein, ført helt hit med isen i kvartærtiden 

Når vi så ankom Hammerfest søndag kl. 10:45 fikk vi gå i land, og her hadde vi to hele timer til rådighet. Til tross for at jeg hadde lovet knærne mine 5 dager med hvile, gikk jeg en tur opp på fjellet bak havnen, og fikk betalt i form av en flott utsikt over Melkøya og verdens største løse blokk av stein Håja.

Da vi seilte fra Hammerfest var det tid for lunch, og deretter måtte nesen smøres før jeg kunne rigge meg til ute i en solstol. Dessverre varte ikke sol-lykken lenge, og jeg ble nødt til å trekke inn i skybaren. Nattens rangling kjentes, så selv om jeg aldri sover på dagtid, fant jeg sengen, og lo godt da jeg våknet i Øksfjord og måtte spole lydboken tilbake en hel time.

På dagens plan gjenstår Skjervøy 30 minutter før middag og Tromsø 1 time og 45 minutter ved midnatt. De arrangerer en midnattskonsert i Ishavskatedralen som jeg er fristet til å melde meg på, men jeg har virkelig funnet roen nå, så vi får se.

Hvis du vil lese om min forrige tur med Hurtigruten, ta gjerne en titt her og her ☺