Fra bakpå boken:
Kriminalførstebetjent Servaz kan ikke forstå at han blir kalt ut for et dødt dyr, men det er noe underlig ved denne forbrytelsen han ikke kan overse. Hestens hodeløse kropp er vrengt og hengt opp i isødet på 2000 meters høyde. Omtrent samtidig begynner en ung og nyutdannet psykolog på en psykiatrisk institusjon for ekstra farlige kriminelle. Institusjonen er svært strengt bevoktet. Når det blir oppdaget DNA-spor i hesteliket fra en av de aller farligste pasientene, blir det klart at det ikke lenger bare handler om en død hest. Få dager senere finner det første drapet sted. Marerittet har startet.
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2011/på norsk 2017
Sider: 632
Kilde: Leseeksemplar
Mer uhygge enn dette skal du lete lenge etter. Selv ble jeg sugd inn i handlingen fra første side, og holdt der til mysteriet var løst. Ved hjelp av virkemidler som øde landskap, mørke og utemmet vær, greier forfatteren å skape en historie som tar kvelertak på leseren. Det var nesten som jeg fikk litt klaustrofobiske tendenser innimellom, spesielt da Diane var nede i mørket i kjelleren av anstalten.
Det er i det hele tatt mye lusking og spionering, og vi vet aldri helt hvem som er på lag med hvem. Gamle synder dukker opp som mulig motiv for redslene som utspiller seg i nåtid, og hevntanken er nærliggende. I tillegg har vi med en psykiatrisk klinikk for spesielt syke mennesker å gjøre, mennesker som har gjort spesielt syke ting med andre mennesker, og som aldri skal settes fri igjen.
At denne galskapen har tilhold i vakre Pyreneene gir en nerve til romanen som gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg har vært mye i høytliggende, trange og utilgjengelige alpelandsbyer, og vet at neste gang jeg er i disse traktene vil denne boken poppe opp i hodet på meg, og gi meg et skikkelig grøss....
Det er en glimrende debut Minier gjør med denne boken. Den har spennende karakterer, et godt språk og et plott med uventede vendinger og som holder godt på hemmelighetene. Skildringene av noen av ugjerningene kan være vanskelig å se for seg, men det er jo krim dette her , så litt slack må jeg slippe ut. Boken er lang, og kunne gjerne vært kortet ned noe i bakkant, men jeg kjedet meg aldri, og innspurten var skikkelig creepy.
Har du lyst å skremme livskiten av deg selv, og aldri mer ha ønske om å gå opp i en gondolbane, så er dette boken å ta med seg på sommerferie ☺
Andre bloggere som har skrevet glimrende omtaler av boken:
Yes, what`s not to like.:) Noe av det beste jeg har lest på lenge, i tillegg til Peter Mays Svarthuset.
SvarSlettLeste ferdig den siste A.J. Kazinski sin i går, den er også veldig god. De skriver jo så godt!
Takk for link!
Så gøy, Kazinski har jeg liggende, så da blir det enda mer krim på meg :)
SlettJa, god krim er kult. Har de to første Kazinzki ulest her, så gyver løs på dem snart, etter , eller imellom, noe norskekrim, Hart, Kallentoft og Yrsa..
SlettCreepy, oh yes! Takk for link.
SvarSlett