Forlaget om boken:
«Det var mars 1924. Det var ikke juni, men det var som en junidag. Og det må ha vært litt over tolv. Et vindu ble åpnet på vid vegg, og han gikk, naken, gjennom det solfylte rommet, sorgløst som et nakent dyr. Var det ikke hans rom, kanskje? Han kunne gjøre hva han ville der. Det var tydelig. Og hun hadde aldri vært der før, og skulle aldri komme dit igjen. Og hun var også naken.»
Det er morsdag, den ene dagen i året da tjenestefolk får fri fra pliktene sine. Hvordan skal den foreldreløse Jane Fairchild, som ikke har noen mor å besøke, tilbringe dagen? Denne dagen som vil folde seg ut på en måte som vil ha ringvirkninger for resten av livet hennes.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016/på norsk 2017
Sider: 134
Kilde: Leseeksemplar
Bakteppet i romanen er et England med sine klasseforskjeller, som er ribbet for unge menn etter første verdenskrig. Fortelleren vår er Jane Fairchild, og vi blir kjent med hennes bakgrunn litt etter litt, samtidig som den egentlige handlingen utspiller seg.
Den engelske overklassetradisjonen rundt morsdag, for hundre år siden var helt spesiell. Tenk alle tjenerne fikk fri for å besøke sin mor! og herskapet måtte klare seg selv som best de kunne. Var det virkelig sånn? jeg håper det!
Jeg har ikke lyst å fortelle mer fra handlingen, for min eventyrlige leseopplevelse kom delvis av at jeg ikke ante noe om hva som skulle skje. Dette er en historie som har elementer av både spenning og erotikk, uten at jeg vil sette den i en bås. Erotikken er nedtonet, nesten til det ikke-eksisterende, noe som får den til å virke sterkt. Nerven i historien oppstår når Jane er alene i huset til familien Beechwood, og stemningen i det tomme biblioteket gir Jane følelser som vi alle ville kjenne igjen.
Å komme inn i biblioteket på Beechwood kunne være litt som å komme inn i guttenes rom ovenpå, og det viktigste med biblioteker, tenkte hun iblant, var ikke selve bøkene, men det at de bevarte denne hellige atmosfæren av mannlig må-ikke-forstyrres-fristed.
Få ting kunne dermed være mer sjokkerende enn at en kvinne gikk naken inn i et bibliotek.
Bare tanken.
4 mars - dagen lesestolen ble satt ut på balkongen for første gang i år! |
Språket i denne romanen er så bra, at jeg for en gangs skyld måtte kikke fremme i boken og se om jeg kjenner navnet på oversetteren. Honør til Merete Alfsen, for glimrende arbeid!
Graham Swift har skrevet en nydelig liten roman om fullkomne friheter og løpske følelser. Jeg greier ikke å yte boken rettferdighet, for den traff meg midt i hjertet på en måte jeg rett og slett ikke greier å sette ord på. Les den, jeg lover deg du vil ikke bli skuffet!
Denne hørtes fin ut Tine, jeg vil lese den.
SvarSlettTenkte meg nesten det, så den er på vei :)
Slett