Marcel Proust - På sporet av den tapte tid, bok 5 Fangen

Fangen er det femte bindet i Marcel Prousts storverk På sporet av den tapte tid. Jeg har satt meg fore å lese dette bokverket, som han skrev på de siste 14 årene av sitt liv. Det er en selsom affære, og ikke akkurat "lystlesning" for bøkene har knapt nok kapitler, avsnitt eller noen annen form for luft, og på hver side har det blitt presset inn max antall ord. Det tar tid, og handlingen er saktegående til tusen, men god litteratur det er det!

Fangen 453 sider:
Bok 5 er den første av bindene som ikke er delt i flere deler. Vi er i Paris og Albertine bor i samme hus som ham. Han sliter med å skjønne sine følelser for Albertine, som han vil ha full kontroll på, men egentlig ikke elsker.

Hovedpersonen vår, som er svak, astmatisk og engstelig av seg, ligger mye til sengs, og vil ikke at verken Albertine eller tjenestepiken Francoise skal banke på hos ham uten at han har sagt fra at han er våken. På denne måten holder han disse kvinnene i stramme tøyler, og de tripper rundt ham for å gjøre ham til lags.
Han er fryktelig sjalu på venninnene til Albertine, og med små fiffige manøvrer forsøker han å holde henne borte fra dem.

Vår sengeliggende hovedperson krever ingen glede i livet men ønsker kun fravær av lidelse.

Som i forrige bok, kommer også Fangen inn på homoseksualitet. Naturligvis er det ikke skrevet i klartekst, men gjennom skildringer av hendelser og små episoder blant hans mondene bekjentskaper, viser han at dette er noe han er opptatt av.

En stor sekvens av boken skildrer Albertine og vår svake venn, som sitter på hans rom og lytter til lydene fra gaten. Selgere av mat, kjøkkensaker, tjenester og underholdning roper av hjertens lyst ut det de har å selge, og de som sitter å hører på, danner seg bilder ut i fra dette. Spesielt matvarer fabulerer de om, og disse liturgiske assosiasjonene får dem inn på mange temaer.

Nå når jeg er på den femte boken begynner jeg å bli kjent med persongalleriet, og det er en sann glede når karakterer fra de foregående bøkene dukker opp.

Fangen slutter med at vår sære venn våkner opp til nyheten om at Albertine har reist. Han blir fortvilet, til tross for at han ikke elsker henne, men om fortvilelsen skylles sjalusi eller eietrang, vites ikke. Denne boken er den siste av de syv bøkene i denne nye utgivelsen hvor Proust-kjenneren Karin Gundersen har samarbeidet nært med oversetteren Anne-Lisa Amadou.
Bok 6, Uten Albertine kommer ut i juli, men jeg valgte å benytte meg av forrige utgave fra år 2000, for å bli ferdig med prosjektet før sommeren.

Før jeg leser de to siste bøkene i På sporet av den tapte tid, skal jeg lese Henrik H. Langelands biografi om Marcel Proust, for å bli endra bedre kjent med Proust og hovedpersonen i verket jeg snart ser enden på.

Følg gjerne prosjektet mitt ved å klikke på denne lenken!