Fjellturer og ferieturer

fredag 20. januar 2017

Nøtteskall av Ian McEwan

Med sin sylskarpe penn, fantasifulle plott og mørke humor er Ian McEwan en av mine favorittforfattere. Bøkene hans blir kortere og kortere, men til tross for de få sidene, mangler det ikke på glimrende betraktninger.

Forlaget om boken:
Trudy bedrar sin ektemann, John. Men ikke med hvem som helst. For mens John forsøker å vinne sin kone tilbake med poesi og kjærlighet, tilbringer hun dagene i ektesengen med hans bror, Claude. Sammen legger Trudy og Claude en utspekulert plan for å bli kvitt John en gang for alle. Lite vet de at planene blir bevitnet av en tredjepart – det snart ni måneder gamle fosteret i Trudys mage. Alt er lagt til rette for et kammerspill av det sjeldne.

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016/2017
Sider: 208
Kilde: Leseeks

Les Ian McEwans hyllest til Shakespeare!


Er det mulig? Kan et foster i mors mage være hovedpersonen i en roman? Jepp, det kan det, og for en roman, denne koste jeg meg med!

Mens jeg leste undret jeg meg over at en handling med et foster som fortellerstemme kan føles troverdig, men det gjorde det faktisk. Den lille som ligger der inne har et fullt utviklet sjelsliv og har alle de tanker og følelser, som et oppegående voksent menneske besitter. Han gjør seg sine betraktninger fra sin hule inne i mors mage, bygget på det han hører av prat, og fra radio, tv og podkast. Fra å lytte til forskjellig har han blitt temmelig klok, og innimellom den konkrete handlingen, får vi noen fine tanker rundt politikk og annet.

Det er litt av en familie han har havnet i. Far er allerede kastet ut, både av leiligheten sin og av forholdet til moren. Hans bror sover i hans seng, og er den som holder styr på den vordende mammaen, etter beste evne.

Romanen er spennende til tusen, og aller først er det alkoholkonsumet til den gravide moren som bidrar mest til nerven i handlingen. Når det etterhvert kommer planer på bordet, for å kvitte seg med han som eier leiligheten, (altså far) så begynner dramatikken for alvor.

Kjenner du Ian McEwan fra før, så vet du akkurat hvilken skrivestil han har. Det er noe fryktelig engelsk over nedrigheten og usselheten som er bakteppe for handlingen, og jeg tok meg i å tenke på Shakespeare flere ganger under lesingen.



Herregud, jeg kunne vært låst inne i et nøtteskall og sett meg selv som konge over uendelige vidder, hvis jeg bare ikke hadde vonde drømmer.

Shakespeare, Hamlet


7 kommentarer:

  1. Fin omtale, Tine - denne skal jeg skaffe meg - har lest de fleste av han.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den kommer vel på lyd også. Ser jeg har vært litt for rask for de beste godbitene på lydbokfronten i det siste, må planlegge bedre :)

      Slett
  2. Denne boken leste jeg en smakebit av en søndag, og jeg ble umiddelbart nysgjerrig av fortellerstemmen. Kanskje dette kan bli min neste McEwan. Fra tidligere har jeg kun lest On Cesil Beach.

    SvarSlett
    Svar
    1. De smakebitene er gull verdt av og til :)

      Slett
  3. Kjenner ikkje McEwan frå tidlegare - og dette virkar veldig sært. Likevel - sidan boka er kort og sidan du likte den - er det muleg at eg gir den ein sjanse.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenkte også først hva?? men siden jeg kjenner forfatteren godt så var jeg overbevist om et det måtte fungere, og det gjorde det :)

      Slett
  4. SÅ at denne også finnes hos Lydbokforlaget- da er det lett å gi den en sjanse! Nå har jeg ikke lest så himla mye av forfatteren tidligere, men det jeg HAR lest, har jeg likt!
    Det er fortsatt selvpålagt inntaksstopp på bokfronten, så det blir nok ikke med det aller første...

    SvarSlett