Aasebu og Stoltzekleiven - nr. 10/57 hytter på byfjellene

Bergen sett fra toppen av Stoltzekleiven på en klar vinterdag

Planene var store for denne turen, jeg ville ha med meg mange hytter, men et kraftig snøfall om natten satte stopper for det. Turen gikk fra Fløyen til Munkebotn og Eidsvåg, hvor bilen sto parkert. Strekningen er velkjent, og en aldri så liten avstikker, ca. 1,5 km. fra Fløyen, tar en med til det store fine hyttetunet Aasebu.

Den største av de fire bygningene

Lysløypen går rett igjennom tunet, så pass på om vinteren!

Endelig har vi skikkelig vinter i Bergen!

Historien til Aasebu var helt ny for meg, den er oppkalt etter Kjell Richard Aase som i 2009 ble tildelt fortjenestmedalje for, blant annet sitt arbeid med Aasebu. Tunet består av mannskapsstasjon/garderobe, garasje til snøscooter, tidtakerbu/arrangementshus og en varmestue til turfolket. Jeg kan lese i Byfjellene - mangfold og hytteeliv, at varmestuen er åpen hele året, noe jeg aldri har vært oppmerksom på, men sannelig skal benytte meg av neste gang jeg er der.

Aasebu ble bygget i forbindelse med byggingen av lysløpyen på Fløyen som ble gjort i stand på begynnelsen av 1980-tallet.

Snø forhindrer ikke folk til å ta frem joggesko og ta sin ukentlige tur opp her

Stoltzekleiven er kjent for de fleste som en bratt sti opp på Sandviksfjellet hvor sprekinger i lycra gir gass. Jeg vil påstå at alle som går opp her første gang blir overrasket over hvor fort hjertet slår, før en er oppe. I september hvert år arrangerer Varegg idrettslag løpet Stoltzekleiven Opp, og Thorbjørn Ludvigsen, som løper raskest opp her, flyr opp på tiden 7:54 (til sammenligning vil en normal turgåer bruke rundt halvtimen)

Passasjen var kjent som Rævaskaret, og i 1937 satte Bergen Kommune i gang arbeidsledig ungdom til å bygge en steinlagt trasè opp skaret.
I 2011-12 måtte treningsivrige ungdommer, (og oss andre) velge andre ruter, for da hadde kommunen hyret inn sherpaer fra Nepal til å hjelpe seg med opprustning av stien. Resultatet ble formidabelt, og nå passerer det mellom 10 og 50000 mennesker her hver måned!
Det utenlandsklingende navnet på kleiven kommer fra familien Stoltz fra Hannover, som i 1870 kjøpte en eiendom, som ble kalt Stoltzegården. Denne ligger der hvor den opprinnelige stien startet, før bygging av Fjellveien og utbedring av sti opp kleiven i 1937. Den nye stien de dag anla skifter retning ca. halvveis i kleiven, den gamle stien er fremdeles synlig.

Nå har jeg haket av tilsammen 10 av de 57 byfjellshyttene, som jeg har planer om å besøke i år. Følg gjerne med på trim- & kulturprosjektet 2017.